Mine to oldemødre

Billedbøker der forfatteren både har skrevet og illustrert boka, pleier å bli bra. De er ofte modigere enn andre billedbøker der illustratøren ofte må jenke seg etter teksten. I Mine to oldemødre forteller illustrasjonene sin del av historien og teksten en annen. Av og til går de to historiene sammen, mens andre ganger skiller de lag. Der teksten forteller triste nyheter, fortsetter de fargerike og glade illustrasjonene, slik at det ikke blir så leit likevel.

Boka forteller om den lille jenta sine to oldemødre. Oldemor i Gambia kan hun snakke med i telefonen og oldemor i Norge kan hun sitte på fanget til. De to er så gamle som det går an, og kan hende er de fra verdens opprinnelse. For lengre tilbake er det vanskelig å forestille seg for ei lita jente. Adele Lærum Duus anmelder boka på nettsida  Barnebokkritikk og hun skriver: 

Hele boka gir en følelse av at historien på en eller annen måte er forutbestemt, og at alt peker fremover mot det som skal skje. Pappaen til jenta i boka er kommet med båt helt fra Gambia, som om det kun var for å bli forelsket i hun som skulle bli mammaen hennes. Oldemor vet allerede når hun lytter på den store, gravide magen til mamma, at dette blir en jente, og hun fryder seg. Slik blir jentas eksistens en del av en større sammenheng, en livssyklus. Solberg formidler dette på en nydelig måte, både gjennom teksten og illustrasjonene.

Det er akkurat slik barn vil høre historien om seg selv, tror jeg. Lisa Aisato N’jie Solberg skriver den lille jenta inn i sentrum av fortellingen, til og med før hun ble født. En annen fin ting med boka er at det er fokus på likhetene mellom to kulturer, oldemødre er oldemødre, uansett hvor de kommer fra. Liker du historien og illustrasjonene? Da bør du få med deg de superpopulære bøkene om trollet Tambar  som Lisa har laget illustrasjonene til. Disse bøkene er skrevet av min favorittbarnebokforfatter Tor Åge Bringsværd. Alle disse bøkene kan du selvsagt låne på ditt bibliotek. Mitt er Sola folkebibliotek.

Mykt og søtt

God morgen, god natt!

Av Teresa Imperato og Laurie Young, illustrasjoner av Melanie Mitcell

Denne go'boka blir fort barnets følgesvenn når det skal legge seg og når det våkner. Så trygt det er å si god natt til alle dyrevenner, og så koselig det er å møte dem tidlig om morgenen, før mor og far har våknet.  De vakre illustrasjonene av katten og hunden og de andre dyra gir stor gjensynsglede. Dyrene er lett gjenkjennelige, katten leker med garnnøstet og hunden graver i hagen. Men i tillegg til å se, får barnet også øve seg på å bruke flere sanser. Du som leser høyt, kan skape spenning ved å si god natt og god morgen på mange måter, og den myke pelsen til dyrene kan klappes om og om igjen. 

Apefjes - en tegneserieroman

Hva er det med Martin? Om dagen er han ei skikkelig pyse som ikke tør å komme ned fra tauet i gymtimen. Om natta tagger han "apefjes" på steder ingen andre kan komme til.

Han mobbes om dagen, men hans hemmelige natt-jeg, blir sett opp til av andre taggere. Varemerket hans, apefjeset, blir sett på høyhus overalt i byen. Taggingen hans kommer på TV og myndighetene er rasende.

Han har ingen venner. Mora bare jobber og når begge er hjemme, krangler de. Når Martin kommer i trøbbel, eller som han sier selv: "Når mamma har fått tre jobber og jeg tre venner", da må de flytte til et nytt sted.

Det er spennende å lese når politiet jakter på taggerne. Enda nifsere blir det når noen helt andre starter jakten på Martin. Martin mister kontrollen på det som skjer rundt ham. Kan løsningen være i kassene der farens ting ligger?

Jeg merket at det var en dyster historie allerede da jeg begynte å lese og tegningene fikk fram en ensom nattstemning som jeg likte godt. Det minte meg om Batman og Gotham City, eller Lynvingen som jeg leste da jeg var liten. De to forfatterne/illustratørene Tor Erling Naas og Sigbjørn Lilleeng har nok også hatt nesa nedi tegneseriehefter da de var yngre. Og da de så opp fra bladet, hadde de med seg den ensomme tegneseriehelten som skal redde byen fra onde og kriminelle. Historien fortsetter og jeg er spent på hvordan det går med Martin/Apefjes videre.

Jeg skriver omtale av boka sammen med andre i CappelenDamms bokbloggturne. Du kan sjekke opp http://www.facebook.com/bokbloggturneen også for å tips om bøker å lese. Tirsdag blogget IngaPlinga om Apefjes. I morgen er det EirinSurr sin tur.  

Minus meg

Her kjem mi bokmelding om Minus meg av Ingelin Røssland (litt forsinka). Eg er med i Cappelen Damm sin bokbloggturné der fleire bloggarar skriv om same boka. Eg tykte fyrst det var dumt at boka var på bokmål. (For å bøta på det skriv eg på nynorsk :-) Ingelin Røssland skriv sabla god nynorsk og har fått mange til å hoppa over språkbarrieren for å få med seg dei gode historiane hennar. Men etter å ha lese boka, tenker eg at ho skriv godt på bokmål og. Eg unner henne at ho når fleire lesarar og eg trur at dei som les denne boka, vil ha med seg fleire bøker av henne. Eg kan gå god for alle, men likar aller best Englefjes der journalistspira Engel er hovudperson. Ho er ei knalltøff jente med den sprøaste sommarjobben i lokalavisa.

Hovudpersonen Linda i Minus meg er ikkje så lett å lika. Ho er ufyselig sjølvopptatt. Men eg får dårleg samvit medan eg les og tenker at det heller er synd på Linda. Ho er snart tretten, hjarta hennar er sjukt og ho skal snart døy. Men det blir ikkje så trist likevel, ikkje enno. Linda og venninna Kima skriv ei liste over ting som må gjerast før ho døyr. Så blir det ein vegroman, ei reise sørover som i ein road movie. Linda "gotta see about a boy" som Will seier i Good Will Hunting.

Men inni denne historia ligg ei anna historie gjøymd. Små gåter ligg strødd rundt i historia slik at å lesa romanen også blir ei jakt etter svaret på desse gåtene. Kven er eigenleg denne Njål som reddar livet hennar i symjehallen og som vil læra henne å leva den korte stunda ho har igjen? Kvifor er mor og far til Linda så fåmælte og triste? Kvifor dukkar den svarte katten opp alle stader? Eg fekk ikkje svar på alt, og eg kunne ynskt at det hang betre saman, men det er eit modig forsøk. Eg har ikkje noko godt forslag på korleis ho elles kunne gjort det. Eg tenkjer at Engel har påvirka forfattaren sin til å bli enda tøffare og villare.

Ingelin Røssland har fått prisar for bøkene sine og dei som likar bøkene hennar seier at ho skriv seg inn i det å vera ung. Eg er heilt einig. Boka handlar ikkje berre om alt det ei ung jente må nå før ho døyr. Ho seier og noko om å vera ung. Om alt ein skal nå før ein blir gammal. For då er vel livet over, likevel?
Andre har og blogga om Minus Meg:
The Witch of the North
Les mye
ellikkens bokhylle
Julies bokbabbel

Kristoffer Robin spurte Ole Brumm hva han ville høre da KR skulle lese godnatthistorier. Jeg vil høre om meg selv, svarte Ole Brumm. Det syns jeg også er kjekt og da jeg begynte på boka til Siri Hustvedt, oppdaget jeg at denne handler om middelaldrende kvinner som meg selv. Selv om jeg heldigvis ikke har de samme problemene som hovedpersonen, er det nok av hendelser og tanker å kjenne seg igjen i. Sommeren uten menn av Siri Hustvedt er både morsom og alvorlig på en gang. Siden jeg egentlig ikke har tid til å lese for moro skyld for tida, både leser jeg og hører på lydbok. Da rekker jeg å komme gjennom boka før vi jenter, les middelaldrende kvinner, skal ha bokklubb. Hovedpersonen er i krise; midtlivskrise og samlivskrise, og deltar som kvinner flest også i andres kriser. Unge jenter blir facebookmobbet, nabokvinner blir plaget av mannen sin, eldre damer glemmer og faller og drømmer om alt det de aldri fikk gjort. Jeg gleder meg til vår samtale om boka i neste uke. Historien minner mye om boka av Ebba Haslund: Bare et lite sammenbrudd og Sekskanten.  

Journaler fra den gale sida av gata

Svenhammed! For et sykt navn! Det er jeg helt enig med hovedpersonen i. Navnet kan i beste fall gjøre ham til en brobygger slik foreldrene mente. I verste fall plasserer navnet gutten i ingenmannsland mellom to kulturer. Svenhammed hater sin far for det navnet. Det skal mer enn et halvt svensk navn for å bli svensk.

Det er morsomt, kynisk og respektløst når han skriver om sin familie. Foreldrene snakker gebrokkent svensk, mora lager mat hele dagen, faren er grønnsakshandler uten ambisjoner og de går på sosialen når det er tomt for penger, men er det lov til å le av dette? I kapitlet om slektstreffet får vi vite at slekta er akkurat slik som vi forventer av innvandrere, kvinnene er i bakgrunnen og lager mat, mens mennene diskuterer politikk. Her er til og med den kriminelle fetteren som smugler sprit og dop. Det er morsomt når våre fordommer stilles opp på den måten. Men jeg vil rå deg til å le av begynnelsen, for journalene til Svenhammed blir jævligere etterhvert og temmelig triste.

De tre ungdommene Chino, Mel og Svenhammed er temmelig utafor alt som skjer. Når alt går skeis og folka rundt dem blir utålelige, stikker de til et Volvo-bilvrak nede ved vannet. Der hører Svenhammed for første gang en låt som gir ham frysninger:  Den tunge stemmen hadde meg helt i sin makt. Som om den sa noe jeg følte, sånn man pleier si at bra låter gjør. Det er nok Ulf Dageby sin låt "Barn av sin tid" fra 1978 han hører:
Ödmjuka bracka
som bugar för överheten
Du skickar snuten på ungar
sen sover du snällt
i borgarsmeten
Blev du rädd nu, fega fan, för ditt eget barn???

Jeg tror forfatteren trekker inn denne teksten for å vise at det ikke bare er innvandrerungdommer som føler seg misforstått og utafor. Denne sangen er skrevet for over tretti år siden og føles like aktuell? Sammen med navnet Svenhammed kan det vise oss at problemene ungdommer møter, gjelder alle som vokser opp på feil side av veien, ikke bare innvandrerungdom.

I går var det Askeladden som skrev om boka. I morgen er det Lena som skal blogge. Hvis du vil finne ut mer om bokblogginga, kan du sjekke ut http://www.bokbloggturneen.com/ eller besøke facebook-sida.

Gøy for alle kattegale!

Me elskar kattar heime hos oss og me kjenner oss godt igjen i denne historia. Nokre kattar er ikkje nøgde same kva du gjer. Me gjer dei den beste maten. Dei får den beste stolen. Likevel ser dei sitt snitt til å gjera frå seg i ein krok, klora opp den nye sofaen og knusa vasen som me fekk av tante. Naboane klagar på støy. Nattestid spring dei etter alt av hokjønn og etter ei stund har alle kattungar i mils omkrets same fargane som vår katt.

Alt dette og meir finn du i historia om kattebeistet Don Fridtjof. Går det an å vera glad i noko slikt? Men som i alle gode historiar, skjer det noko som får alt til å endra seg: Don Fridtjof får ei dansemus i matfatet. Rasande og fornærma set han etter musa og ender ein plass som er kat(t)astrofal! for ein katt - oppi eit tre!

Lisa Aisato har laga tøffe, mørke og detaljrike teikningar som barna kan kosa seg med i lange tider. Anna Bache-Wiig stel utan å skjemmast frå Henrik Ibsen (kan du finna det ho har stole?) og skriv saftige rim som får fart på historia. At historia er på rim, er bra. Til dømes hvis du har reist på hyttetur med borna og har gløymd høgtlesingsboka!! Då hugsar du og borna alle rima utanat og kan kosa dykk med Don Fridtjof likevel.

Ein siste ting! Veit de om nokon som tenkjer på å få seg katt? Denne boka bør lesast før det. Det er ikkje lett å skue katten på hårene når han sit der som søt kattunge. 

Nysgjerrig på kva andre meiner om boka? I går skreiv Kasiopeiia om boka, i morgon er det Kine sin tur. Dette er eitt innlegg av mange i bokbloggturneen som Nina i Cappelen Damm har kjørt i gang. Du kan følgja bloggturneen på facebook òg.

Bokbloggturné - Genesis

Jeg har vært så heldig å få bli med på enda en bokbloggturne i regi av Cappelen Damm. Det er min tur den 19. september, men både før og etter skal andre bloggere skrive om boka Genesis. Følg med på facebook:

http://www.facebook.com/pages/Bokbloggturneen/71077339976?ref=mf

Spennende, trist og uventa!

The Host, Verten på norsk, sci-fi-roman med en veldig uventa vri på kjærlighetshistorien.
Jeg grøsset da jeg leste om Speiderne, et slags politi som leter opp virkelige mennesker. Alien, noen små vesener tar kroppen til mennesker og alt menneskelig blir utslettet. Hva skal vi vel med menneskenes konflikter, kriger og frykt? Men hva hvis mennesket ikke vil slippe taket? Kan en alien kjenne medfølelse?

Et viktig valg

Takk til Ladybug som var førstemann i bokbloggturneen til Cappelen Damm. Jeg er også så heldig at jeg får være med. Historien er så trist, men også koselig. Jeg smilte for meg selv, hikstet litt og holdt pusten mens jeg leste. Og så ble jeg forarget når bokstavene av og til ble veldig utydelige gjennom tårene. Jeg måtte få vite hvordan det gikk videre. Mitt innlegg legges også inn på bloggen ungdomsboka som er en fellesblogg for biblioteka på Jæren. Jeg gleder meg til Ninas blogginnlegg i morgen.

Kan ett døgn i et menneskes liv være så viktig?

Mia er lykkelig. Hun har ei bestevenninne, en kjæreste som spiller i et rockeband, er flink på skolen, har verdens beste foreldre og lillebroren Teddy, som hun liker best av alle. Hun spiller cello og elsker klassisk musikk. Vil hun miste alt det andre hvis hun satser på en musikkarriere? Det vanskelige valget tenker hun på mens Beethovens cellosonate nr. 3 spilles i bilradioen.
Så blir plutselig alt det viktige helt ubetydelig.

Boka skifter mellom hva Mia opplever i løpet av dette døgnet og tilbakeblikk fra Mias liv. Disse tilbakeblikkene gjør at jeg blir godt kjent med alle rundt Mia og jeg identifiserer meg med henne og tenker som henne når hun skal ta sitt viktige valg.

Det er morsomt å lese om hvordan Kim og Mia ble bestevenner og gøy når de deler folk inn i kategorier:

Det er folk som liker klassisk musikk. Folk som liker pop. Det er byfolk. Og bygdefolk. Coca-drikkere. Og Pepsi-drikkere. Det finnes fanatikere og fritenkere. Jomfruer og ikke-jomfruer. Og det er sånne jenter som har kjærester på high school, og de som ikke har det. Kim og jeg har alltid gått ut fra at vi begge tilhørte den siste kategorien. s.91.

Det er koselig å lese om Mias foreldre. De snakker om alt mulig og støtter Mia si cellospilling selv om de selv er hekta på rockemusikk. Lillebror Teddy er veldig glad i Mia og vil at hun skal lese for ham, spille vuggesanger på celloen og gi magiske kyss når han har slått seg. På den store hagefesten tenker Mia at "det er sånn det er å være lykkelig" s. 181. Musikerne tar fram instrumentene og vil at Mia skal spille med dem, ikke opptre for dem. Men det blir dystert og skremmende når de snakker om begravelser. Moren som vil at hun og mannen dør raskt og samtidig (når de er 92) og at Mia skal spille i begravelsen.

Forholdet til Adam er i begynnelsen ganske problematisk. Jeg håper at de får hverandre, men jeg forstår også tvilen hun kjenner. Det er kanskje håpløst når han spiller i rockeband og hun egentlig ikke liker rock? "Når jeg var sammen med Adam, følte jeg meg foretrukket, utvalgt, spesiell, men det fikk meg bare til å undre hvorfor meg? enda mer." s. 79

Jeg forstår heller ikke hvorfor boka sammenlignes med Twiligh-bøkene, men kjærlighetshistorien er i alle fall like intens. Temaet ligner mer på Erlend Loe sin bok "Muleum", men har ikke så mye sinne i seg. Det varme, mellommenneskelige i boka minner heller om "Saman er ein mindre aleine" av Anna Gavalda og skrivestilen til Gayle Forman ligner også på denne forfatteren. Hovedpersonen Mia minner meg om den viljesterke Tessa i "Før jeg dør" av Jenny Downham.

Boka lanseres som ungdomsbok, men passer like godt for foreldre og besteforeldre.

Veien mot sør

Jeg ble skremt og urolig og fikk mareritt av å lese Veien av Cormac McCarthy.

Far og sønn er på vei mot sør for å slippe unna vinteren. De er kledd i filler og skyver på ei gammel kjerre. Faren har montert speil på slik at han kan se om noen bander nærmer seg dem bakfra. De passerer byer i ruiner, utbrente skoger og svartsvidd jordbruksland. Alt er øde i framtidsUSA. Men historien er ikke bare stygg og fæl: McCarthy er som en allmektig far som ser kjærligheten og omsorgen mellom far og sønn.

Etter å ha lest fire romaner av forfatteren, og sett filmen "Ikke noe land for gamle menn", ser jeg enda tydeligere hva prosjektet hans er: Å skildre helstøpte og moralske mennesker i en grusom verden.

Dette prosjektet gjør lesinga av bøkene hans til en risikosport. Uten sikkerhetsnett møter jeg den ene grusomheten etter den andre. De moralske spørsmålene stilles av gutten: Are we the good guys? Når de forlater en liten gutt eller lar være å hjelpe en gammel mann, spør han: Are we still the good guys? Er det setninger som dette som gjør at jeg som leser tåler jævelskapen og fortsetter å lese? Jeg opplever i alle fall håpet som fortsatt er i faren og sønnen? Det jeg også undrer meg over er den store respekten gutten har - hos faren og forfatteren. Han lever på like fot som den voksne. Gutten lar ofte faren få rett:

We wouldn't eat anybody, would we?
No. Of course not.
Even if we were starving?
We're starving now.
You said we weren't.
I said we werent dying. I didn't say we werent starving.
But we wouldn't.
No. We wouldn't.
No matter what.
No. No matter what.
Because we're the good guys.
Yes.
And we're carrying the fire.
And we're carrying the fire. Yes.
Okay.

Her er sterk moral, men ingen moralisme. Håp, men ingen framtid.
Filmen kommer i løpet av 2009. Sjekk ut bilder m.m. på http://www.imdb.com/title/tt0898367/ Skuespillerne Viggo Mortensen, Michael K. Williams (Omar i the Wire) lover bra.

Over grensen

The Crossing (Over grensen) av Cormac McCarthy er en historie som gjorde meg forbanna, trist, glad og overrasket. Sterke saker som tok meg høyt opp og langt ned. Nydelig språk og brutal handling. Den er andre boka i Grensetrilogien. Billy er på jakt etter en ulv som har drept noen kalver. Jakten fører ham over grensa til Mexico. Tida er de harde trettiåra i sør-statene. Han er en stødig kar med noe så gammeldags som høy moral.

Mennesker og dyr rundt ham får hjelp og omtanke, men selv møter han nesten bare elendighet og brutale mennesker. De nyter å skjende og skade. Når jeg syntes det var ille å lese, ble det bare verre. Men den grenseløse godheten som noen viser, får ham til å holde ut. Noen veifarende deler den siste nista med ham. Familier inviterer ham inn og gir ham det siste de har igjen av mat. Han møter kloke mennesker og gale og kyniske.

Her er et utdrag fra boka som viser de nydelige naturskildringene: "Before him the mountains were blinding white in the sun. They looked new born out of the hand of some improvident god who'd perhaps not even puzzled out a use for them. That kind of new. The rider rode with his heart outsized in his chest and the horse who was also young tossed its head and took a sidestep in the road and shot out one hind heel and then they went on."

Bøkene til McCarthy ligner på Jack London sine bøker, men her faller du dypere mens du leser. De moralske valga Billy må ta, minner om Ernest Hemingway sine personer. Og når McCarthy forteller om hester, og ville dyr, ligner det mye på Mikkjel Fønhus' romaner fra de dype skogene.

Ka va det hu der snakkte om nå igjen?

Takk for sist, 8. klasse på Sola ungdomsskole! Har dere funnet boka dere vil lese? Hvis ikke trenger dere kanskje noen flere tips. Det kan dere få på blant annet disse nettsidene:

http://www.onskebok.no/ (ønskebok)
http://www.stavanger-kulturhus.no/stavanger_bibliotek/saeremne/hjelp_hva_skal_jeg_skrive_om
http://nrksuper.no/superstore/forum/index.php?showforum=38
http://www.trondheim.kommune.no/content.ap?thisId=1117614873
http://lesetipsbarn.blogspot.com/
http://www.barnebokkritikk.no/
http://www.dagbladet.no/litteratur/
http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/
http://audjh.blogspot.com
http://hvsboktips.blogspot.com

Boktips for 8. klasse – januar 2009

I lista nedenfor finner dere også tips om nettsider for forfattere.

SPENNING

Abrahams, Peter Echo Falls. 1. Mordet på Crazy Katie 2007 - 344 s.
Det er kommet to bøker til i serien.
Ambjørnsen, Ingvar Drapene i Barkvik : Fillip Mobergs eventyr 2005. - 299 s.
http://www.fillipmoberg.no/
Døden på Oslo S, (Pelle & Proffen ; 2) 2005. - 146 s.
http://www.kjentfolk.no/forfattere/ambjornsen/frameset.php?load=main.php?action=nyheter
Berggren, Arne Den ømme morderen 2008 - 105 s.
Hansen, Atle Det kvite pulveret 2006 - 68 s. (nno)
Horowitz, Anthony Stormbreaker 2003 - 232 s.
+ resten av serien om Alex Rider
Ravneporten (De fem utvalgte 1.) 2006 - 254 s.
+ 2 til i serien
Lidbeck, Petter Den danske raneren 2008. - 135 s.
Den døde hunden 2008. - 142 s.
Det mystiske huset 2007. - 157 s.
http://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Lidbeck
http://www.panorstedt.se/templates/common/Author.aspx?id=15508&q_context=Tiden
http://sv.wikipedia.org/wiki/Petter_Lidbeck
Torkildsen, Terje Marki Marco 2008 - 133 s.
http://www.nynorskbok.no/2008/09/09/terje-torkildsen-marki-marco/

VENNINNETRØBBEL
Cacace, Mariangela J. Himmelstøv 2007 -174 s.
Godbersen, Anna De luxe. 1. Elizabeth 2008. - 381 s.
De luxe. 2. Diana 2008. - 367 s.
http://www.theluxebooks.com/series.vm
http://www.myspace.com/annagodbersen
Munk Jensen, Sanne En dag skinner solen også under en hunds hale 2008 - 205 s.
Røssland, Ingelin Handgranateple 2007 - 205 s. (nno)
http://ingelin.no/forfattaren.htm
Hagerup, Hilde Løvetannssang 2002 - 207 s.
Kvalvaag, Hilde Nattsommarfugl 2005 - 165 s. (nno)

DA HAN MØTTE HENNE / DA HUN MØTTE HAM
Abrahamsen, Aase Foss Lånt tid 2006 - 148 s.
Ardelius, Gunnar Jeg trenger deg mer enn jeg elsker deg og jeg elsker deg så himla høyt 2006. - 115 s.
Når du sover, kikker jeg 2007 - 108 s.
http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=520
Sortland, Bjørn Triks 2006 - 78 s. (nno)
Svingen, Arne Sommeren vi kledde oss nakne 2005 - 169 s.
Valgermo, Finn Gutter og jenter og sånn 2006 - 128 s.

UTE OG KJØRER
Eeg, Harald Rosenløw Alt annet enn pensum 2006. - 263 s.
Yatzy 2004. - 232 s.
Engström, Mikael Isdragen 2008. - 270 s.
Eriksen, Endre Lund En terrorist i senga 2008 - 246 s.
Ewo, Jon Svart. Og cirka hvitt 2004 - 159 s.
Straffekolonien 2008 - 115 s.
Gavalda, Anna 35 kilo med håp 2008 - 93 s.
Grossman, David Noen å løpe med 2006 - 357 s.
Johnsen, Kjetil 3 venner. Et hull i sjelen (10 bøker i serien) 2007 - 176 s.
Holmberg, Bo R. Skal vi rømme? 2008. - 94 s.
Laberg, Hans Petter HoneyBunny 2008. - 143 s.
http://hplaberg.blogspot.com/
Nilsson, Moni Hoppet : jumpin' Jack Az 2008. - 266 s.
Røssland, Ingelin Englefjes 2008 - 166 s. (nno)
http://ingelin.no/forfattaren.htm
Svingen, Arne Adrians atlas 2008 - 177 s.
Dager jeg har glemt 2007 - 193 s.
Teller, Janne Ingenting 2005 - 139 s.
http://www.janneteller.dk/
Wahl, Mats Den usynlige 2002 - 189 s.
+ flere frittstående romaner om politimannen Fors
Øglænd, Finn Svarte sjeler 2007 - 89 s. (nno)

2. VERDENSKRIG
Bezdekova, Zdenka De kalte henne Leni 1995. – 59 s.
Boyne, John Gutten i den stripete pyjamasen 2006. - 172 s.
Frank, Anne Anne Franks dagbok 2001. - 395 s.
Vold, Jan Erik Ruth Maiers dagbok : en jødisk flyktning i Norge 2007. - 411 s.

HISTORISK
Ottesen, Josefine Sagaen om Sigurd 1. Sigge Svinedreng 2008 – 46 s.
2. Ulvetid 2008 – 46 s.
3. Oppgjøret 2008 – 46 s.
4. Regin 2008 - 46 s.
Sørum, Steffen R.M. Korsfarerne. 1. Reisen til Det hellige land 2008. - 56 s.
Thor, Annika Ildfuglen 2006 - 128 s.

FANTASY
Bøgh Andersen, Kenneth Antboy 1. Pissemaurbittet 2008 - 149 s.
Djevelens læregutt 1. 2007 - 304 s.
Dødens terning 2. 2008 - 333 s.
http://www.kennethboeghandersen.dk/, http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&file=print&id=453
http://da.wikipedia.org/wiki/Kenneth_B%C3%B8gh_Andersen

Chipman, Sissel Når den tredje månen kommer. Bok 1 2006. - 281 s.
Trolldom over tåkemyra. Bok 2 2007. - 357 s.
Mørkets datter 2008. - 250 s.
http://www.gyldendal.no/new/default.asp?ID_Person=1025595
http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=337

Collins, Suzanne Dødslekene 2008 - 452 s.
http://www.suzannecollinsbooks.com/

Dickinson, Peter Salamanderens tårer 2005. - 189 s.
Repslageren 2003 - 449 s.
Elisassen, Ruben Phenomena 1. Profetiens utvalgte 2006 - 220 s.
+ 4 til i serien
Mare 1. Circus 2008 - 106 s.
+ flere i serien
Kaaberbøl, Lene Skammarserien 1 Skammarens dotter 2003 - 212 s.
+ flere i serien
Katrionaserien 1 Sølvhesten 2005 - 156 s.
+ flere i serien
Meyer, Stephenie Evighetens kyss (Twilight) 2006 - 475 s. Under en ny måne 2008 - 612 s.
Eclipse og Breaking Dawn (kommer)
Nicholson, William Ildvindtrilogien. 1. Vindsangeren 2005. - 287 s.
2. Herredømmets slaver 2006 -
3. Ildsang 2007 - 324 s.
Paver, Michelle Ulvebror. [1] 2005. - 268 s.
Ulvebror. 2. Åndevandrer 2006. - 312 s.
Ulvebror. 3. Sjel-eter 2007. - 287 s.
Ulvebror. 4. Utstøtt 2008. - 285 s.

SCIENCE FICTION
Aurstad, Tore Flukten fra Utpost 4 2008 - 50 s.
Farlig ferd 2008 - 50 s.
Harstad, Johan Darlah 2008 - 372 s.


HUMOR
Ardagh, Philip Usannsynlige hendelser 1. Fergals fall 2003 - 154 s.
+ 2 til i serien
Berggren, Arne Hevnen 2008 - 74 s.
Loe, Erlend Kurtby (de andre bøkene om Kurt) 2008 - 111 s.


GRØSS
div. norske forfattere Marg og bein- serien 2007 - 08 ca. 100 s.
div. utenl. forfattere Midnattsgrøss – serien 2007 - 08 ca. 130 s.
Moseng, Geir Sølvstøv og hvitløkpulver 2006 - 143 s.
Nilsen, Ole-Mikal Døden lyser blått 2005 - 98 s.
Hvite hemmeligheter 2006 - 101 s.