Ring out, wild bells

Godt nytt år! ønsker jeg dere og dette viktorianske diktet av Lord Alfred Tennyson sier mer enn lykkeønsker og nyttårsforsetter.

Ring out, wild bells, to the wild sky,
The flying cloud, the frosty light;
The year is dying in the night;
Ring out, wild bells, and let him die.

Ring out the old, ring in the new,
Ring, happy bells, across the snow:
The year is going, let him go;
Ring out the false, ring in the true.

Ring out the grief that saps the mind,
For those that here we see no more,
Ring out the feud of rich and poor,
Ring in redress to all mankind.

Ring out a slowly dying cause,
And ancient forms of party strife;
Ring in the nobler modes of life,
With sweeter manners, purer laws.

Ring out the want, the care the sin,
The faithless coldness of the times;
Ring out, ring out my mournful rhymes,
But ring the fuller minstrel in.

Ring out false pride in place and blood,
The civic slander and the spite;
Ring in the love of truth and right,
Ring in the common love of good.

Ring out old shapes of foul disease,
Ring out the narrowing lust of gold;
Ring out the thousand wars of old,
Ring in the thousand years of peace.

Ring in the valiant man and free,
The larger heart, the kindlier hand;
Ring out the darkness of the land,
Ring in the Christ that is to be.  

Fritt for voksne

For meg er fargen i fantasiland alltid lilla og Tore Renberg åpner en inngang til barndomslandet gjennom Ine, som elsker lilla, og lillebroren hennes. Barndommen varer for alltid og trenger ingen alder. Det er flott at Renberg ikke gir de to en alder, men lar oss regne det ut selv. Ine har mistet en tann og lillebror Hasse har 8 tenner oppe og 8 nede.

Ine er ei ønskestoresøster - alle lillebrødres drøm. Hun er tøff i hjertet, skriver Renberg, og det er en uvant ordsammenstillingsom gjør uttrykket ekstra nydelig. Ine er altså hjelpsom, modig, snill og vennlig irettesettende. Ugla er yndlingsdyret hennes og som ugla ser Ine alt, følger med og får med seg hva lillebroren trenger. Hasses verden er Ine og traktor. Han er svært lærevillig og prøver å få sagt ja, nei, hurra og traktor der det passer inn.

Vi som jobber i bibliotek, tenker alltid på hvem boka passer til, og det jeg har skrevet til nå, er nok til at vi ville anbefalt boka til lillebrødre og storesøstre og ikke minst til de som ønsker seg en. Men boka har mer å by på. Den er også ei vinterbok. Snøen ligger urørt foran Ine og Hasse og de blir de første i verden som lager spor i snøen. I skogen møter barna dyra som bor der, så boka blir ei dyrebok også. Så kan en skeptisk bibliotekar tenke at nå har Renberg favnet om for mye. Av og til virker sånne allbruksbøker konstruerte og blir uinteressante for alle. Men nei, og hurra, her stemmer det godt. Ine og Hasses barndomsland er stillferdig, helt tom for sosialrealistisk småbarnssutring og de voksnes evigmasing. Det er akkurat som snøen legger et teppe og demper lyden. Alt er mulig i fantasiland! Å kle på seg blir også en lek!   

Illustrasjonene er flotte, virker sammen med teksten og forteller mer og om andre ting enn det teksten gjør. Boka blir derfor også ei pekebok der en kan samtale om det en ser. Collageteknikken gir illustrasjonene dybde og bevegelse. Men retrofargene er litt for dystre, det er Ine som redder boka, tenker jeg, fordi at yndlingsfargen hennes må være med. 

Hvem passer boka til? Jeg tenker at de minste barna også har glede av den når de sitter på et voksenfang. De større barna kan krype ned fra fanget etterpå, ta med seg boka og lekelese seg gjennom gang på gang helt til de husker alle dyr i skogen og hva som trengs for å hogge et tre.   

Jeg leser at det er planlagt til sammen tre bøker om Ine og lillebroren (og traktor). Det gleder jeg meg veldig til og de blir nok minst like kjekke som denne.

Dette blogginnlegget er en del av CappelenDamm sin bokbloggturné. I går var det Elida som blogget om boka. I morgen er det Binka sin tur.