Oktonautene og furtefisken

Av Meomi (Vicky Wong og Michael C. Murphy)

Bli med under havet sammen med Oktonautene. Du møter åtte, søte dyr som elsker å undersøke alt som lever under havet. De bor i en undervannsbåt med blekksprutarmer og har mange morsomme kjøretøy. I denne boka oppdager Doris Daks plutselig en furten fisk utenfor ubåten deres. Munnen til fisken går i en sur bue nedover og den virker fryktelig lei seg. Peso Pingvin og de andre skjønner ikke hva ”Blobb, blobb” betyr og alle prøver ut morsomme ting for å gjøre fisken glad. Det går ikke akkurat slik de har tenkt seg, og boka byr på en skikkelig overraskelse til slutt.  

Her er humor og spenning både for barnet ditt og du som leser høyt.  Å gjøre noen glad, som er sure og furter, er noe som den voksne kan kjenne seg igjen i og dra på smilebåndet av. Barnet fra 3-4 år vil elske å dra på sin egen oppdagelsesferd i illustrasjonene. For noen vil boka være et hyggelig gjensyn med Oktonautene og deres fantasifulle univers fra TV2, mens andre møter kaptein Barskesen Bjørn og hans mannskap for første gang. Uansett kan historien inspirere til egen aktivitet i sjøkanten når varmen og sommeren er her.

Veien mot sør

Jeg ble skremt og urolig og fikk mareritt av å lese Veien av Cormac McCarthy.

Far og sønn er på vei mot sør for å slippe unna vinteren. De er kledd i filler og skyver på ei gammel kjerre. Faren har montert speil på slik at han kan se om noen bander nærmer seg dem bakfra. De passerer byer i ruiner, utbrente skoger og svartsvidd jordbruksland. Alt er øde i framtidsUSA. Men historien er ikke bare stygg og fæl: McCarthy er som en allmektig far som ser kjærligheten og omsorgen mellom far og sønn.

Etter å ha lest fire romaner av forfatteren, og sett filmen "Ikke noe land for gamle menn", ser jeg enda tydeligere hva prosjektet hans er: Å skildre helstøpte og moralske mennesker i en grusom verden.

Dette prosjektet gjør lesinga av bøkene hans til en risikosport. Uten sikkerhetsnett møter jeg den ene grusomheten etter den andre. De moralske spørsmålene stilles av gutten: Are we the good guys? Når de forlater en liten gutt eller lar være å hjelpe en gammel mann, spør han: Are we still the good guys? Er det setninger som dette som gjør at jeg som leser tåler jævelskapen og fortsetter å lese? Jeg opplever i alle fall håpet som fortsatt er i faren og sønnen? Det jeg også undrer meg over er den store respekten gutten har - hos faren og forfatteren. Han lever på like fot som den voksne. Gutten lar ofte faren få rett:

We wouldn't eat anybody, would we?
No. Of course not.
Even if we were starving?
We're starving now.
You said we weren't.
I said we werent dying. I didn't say we werent starving.
But we wouldn't.
No. We wouldn't.
No matter what.
No. No matter what.
Because we're the good guys.
Yes.
And we're carrying the fire.
And we're carrying the fire. Yes.
Okay.

Her er sterk moral, men ingen moralisme. Håp, men ingen framtid.
Filmen kommer i løpet av 2009. Sjekk ut bilder m.m. på http://www.imdb.com/title/tt0898367/ Skuespillerne Viggo Mortensen, Michael K. Williams (Omar i the Wire) lover bra.

Twilight

Ååå som eg gleda meg til å sjå Twilight. Og den var heilt topp! Fantastisk! Ugløymelig! I Stavanger valde dei å ha førpremiere denne helga, (kanskje på grunn av mailen eg sende?) Sjølv om min Edward var mye finare enn på filmen, var dette ein film som klarte å halda på den intense stemningen du kommer i når du les boka. Ei sensuell bok utan sex og filmen vibrerte til tider. Mmmm. Då eg las boka, gløymde eg å pusta, så mykje spanande skjedde rundt Bella. Det var ikkje bare når handlinga var spanande at eg heldt pusten. Eg kunne til dømes kjenna spenninga mellom Bella og Bellas far. Og redsla hennar når ho blir forfølgd i byen. Det er så utrolig godt skrive og filma. Gled dykk!

http://www.imdb.com/title/tt1099212/

Når du har lese Twilight og/eller sett filmen, kan du gleda deg til tre bøker til: New Moon, Eclipse, Breaking Dawn. Dei er og heilt fantastiske!

Fluenes herre av William Golding

Har dere lest Fluenes herre av William Golding eller kanskje sett en av filmene? http://www.imdb.com/title/tt0100054/, http://www.imdb.com/title/tt0057261/, http://www.youtube.com/watch?v=SBivPws7OqE.
Boka kom ut i 1954 og er en slags Robinson Crusoe-historie med vrangsida ut. http://no.wikipedia.org/wiki/Fluenes_herre.
U2 har skrevet 2 sanger som er inspirert av boka: The Fly og Shadows and Tall Trees på albumet Actung Baby.

Nå kommer bøker ut med tilsvarende tema og bøkene er ofte knyttet opp mot reality-serier som Robinson-ekspedisjonen. I Battle Royal av Koushun Takami blir en skoleklasse valgt ut. De må kjempe til en av dem lever. Jeg har dessverre ikke turt å lese denne ennå, selv boka høres skremmende ut, for ikke å snakke om filmen.
Dødslekene av Suzanne Collins handler også om en reality-serie som staten har igangsatt. De 12 distriktene i landet må hvert år gi fra seg 2 ungdommer som skal kjempe. De har sponsorer som hjelper med utstyr og våpen og kampen overføres på TV. Kampen fortsetter til det er en overlevende igjen.
Jon Ewo har skrevet Straffekolonien. Den er litt annerledes: Seks ungdommer får valget mellom fengsel og denne realityserien der de under harde vilkår skal jobbe sammen. Stadig vekk kommer det nye prøvelser.
Jeg gleder meg også til å se filmen Respekt av Johannes Joner.
Barneregjeringen av Aleksander Melli er stor og tung. Ideen hans er kjempefin, men boka er altfor treg, dessverre. Historien minner med feriekoloniene slik de beskrives av Cornelius Vreeswijk og Lillebjørn Nilsen.