Billedbøker der forfatteren både har skrevet og illustrert boka, pleier å bli bra. De er ofte modigere enn andre billedbøker der illustratøren ofte må jenke seg etter teksten. I Mine to oldemødre forteller illustrasjonene sin del av historien og teksten en annen. Av og til går de to historiene sammen, mens andre ganger skiller de lag. Der teksten forteller triste nyheter, fortsetter de fargerike og glade illustrasjonene, slik at det ikke blir så leit likevel.
Boka forteller om den lille jenta sine to oldemødre. Oldemor i Gambia kan hun snakke med i telefonen og oldemor i Norge kan hun sitte på fanget til. De to er så gamle som det går an, og kan hende er de fra verdens opprinnelse. For lengre tilbake er det vanskelig å forestille seg for ei lita jente. Adele Lærum Duus anmelder boka på nettsida Barnebokkritikk og hun skriver:
Hele boka gir en følelse av at historien på en eller annen måte er forutbestemt, og at alt peker fremover mot det som skal skje. Pappaen til jenta i boka er kommet med båt helt fra Gambia, som om det kun var for å bli forelsket i hun som skulle bli mammaen hennes. Oldemor vet allerede når hun lytter på den store, gravide magen til mamma, at dette blir en jente, og hun fryder seg. Slik blir jentas eksistens en del av en større sammenheng, en livssyklus. Solberg formidler dette på en nydelig måte, både gjennom teksten og illustrasjonene.
Det er akkurat slik barn vil høre historien om seg selv, tror jeg. Lisa Aisato N’jie Solberg skriver den lille jenta inn i sentrum av fortellingen, til og med før hun ble født. En annen fin ting med boka er at det er fokus på likhetene mellom to kulturer, oldemødre er oldemødre, uansett hvor de kommer fra. Liker du historien og illustrasjonene? Da bør du få med deg de superpopulære bøkene om trollet Tambar som Lisa har laget illustrasjonene til. Disse bøkene er skrevet av min favorittbarnebokforfatter Tor Åge Bringsværd. Alle disse bøkene kan du selvsagt låne på ditt bibliotek. Mitt er Sola folkebibliotek.
