Mine to oldemødre

Billedbøker der forfatteren både har skrevet og illustrert boka, pleier å bli bra. De er ofte modigere enn andre billedbøker der illustratøren ofte må jenke seg etter teksten. I Mine to oldemødre forteller illustrasjonene sin del av historien og teksten en annen. Av og til går de to historiene sammen, mens andre ganger skiller de lag. Der teksten forteller triste nyheter, fortsetter de fargerike og glade illustrasjonene, slik at det ikke blir så leit likevel.

Boka forteller om den lille jenta sine to oldemødre. Oldemor i Gambia kan hun snakke med i telefonen og oldemor i Norge kan hun sitte på fanget til. De to er så gamle som det går an, og kan hende er de fra verdens opprinnelse. For lengre tilbake er det vanskelig å forestille seg for ei lita jente. Adele Lærum Duus anmelder boka på nettsida  Barnebokkritikk og hun skriver: 

Hele boka gir en følelse av at historien på en eller annen måte er forutbestemt, og at alt peker fremover mot det som skal skje. Pappaen til jenta i boka er kommet med båt helt fra Gambia, som om det kun var for å bli forelsket i hun som skulle bli mammaen hennes. Oldemor vet allerede når hun lytter på den store, gravide magen til mamma, at dette blir en jente, og hun fryder seg. Slik blir jentas eksistens en del av en større sammenheng, en livssyklus. Solberg formidler dette på en nydelig måte, både gjennom teksten og illustrasjonene.

Det er akkurat slik barn vil høre historien om seg selv, tror jeg. Lisa Aisato N’jie Solberg skriver den lille jenta inn i sentrum av fortellingen, til og med før hun ble født. En annen fin ting med boka er at det er fokus på likhetene mellom to kulturer, oldemødre er oldemødre, uansett hvor de kommer fra. Liker du historien og illustrasjonene? Da bør du få med deg de superpopulære bøkene om trollet Tambar  som Lisa har laget illustrasjonene til. Disse bøkene er skrevet av min favorittbarnebokforfatter Tor Åge Bringsværd. Alle disse bøkene kan du selvsagt låne på ditt bibliotek. Mitt er Sola folkebibliotek.

Oktonautene og det store spøkelsesrevet

Av Meomi (Vicky Wong og Michael C. Murphy)

De åtte Oktonautene elsker å utforske havet. Derfor legger de også ferien sin til det vakreste man kan finne i havet, nemlig korallrevet. Millioner av små dyr skaper vakre farger og gode steder å gjemme seg bort, for fisker og andre havdyr. Men ferieturen blir en skikkelig utfordring for Kwazii Kattunge og de andre.  Alle farger er forsvunnet fra korallrevet og skumle spøkelser flyter rundt i den forlatte byen. Skilpadda Mustis forteller hva som har skjedd og doktor Skjellingsen og vennene hans beslutter seg for å hjelpe.

De hjelpsomme dyrene i historien kan inspirere deg og barnet ditt til å snakke om hvordan vi tar vare på miljøet, ved å begynne å bry oss om de andre. Boka appellerer både til barn som liker den gode fortellingen, og til barn som liker å lære mer om tekniske fakta. 

Mykt og søtt

God morgen, god natt!

Av Teresa Imperato og Laurie Young, illustrasjoner av Melanie Mitcell

Denne go'boka blir fort barnets følgesvenn når det skal legge seg og når det våkner. Så trygt det er å si god natt til alle dyrevenner, og så koselig det er å møte dem tidlig om morgenen, før mor og far har våknet.  De vakre illustrasjonene av katten og hunden og de andre dyra gir stor gjensynsglede. Dyrene er lett gjenkjennelige, katten leker med garnnøstet og hunden graver i hagen. Men i tillegg til å se, får barnet også øve seg på å bruke flere sanser. Du som leser høyt, kan skape spenning ved å si god natt og god morgen på mange måter, og den myke pelsen til dyrene kan klappes om og om igjen. 

Oktonautene og furtefisken

Av Meomi (Vicky Wong og Michael C. Murphy)

Bli med under havet sammen med Oktonautene. Du møter åtte, søte dyr som elsker å undersøke alt som lever under havet. De bor i en undervannsbåt med blekksprutarmer og har mange morsomme kjøretøy. I denne boka oppdager Doris Daks plutselig en furten fisk utenfor ubåten deres. Munnen til fisken går i en sur bue nedover og den virker fryktelig lei seg. Peso Pingvin og de andre skjønner ikke hva ”Blobb, blobb” betyr og alle prøver ut morsomme ting for å gjøre fisken glad. Det går ikke akkurat slik de har tenkt seg, og boka byr på en skikkelig overraskelse til slutt.  

Her er humor og spenning både for barnet ditt og du som leser høyt.  Å gjøre noen glad, som er sure og furter, er noe som den voksne kan kjenne seg igjen i og dra på smilebåndet av. Barnet fra 3-4 år vil elske å dra på sin egen oppdagelsesferd i illustrasjonene. For noen vil boka være et hyggelig gjensyn med Oktonautene og deres fantasifulle univers fra TV2, mens andre møter kaptein Barskesen Bjørn og hans mannskap for første gang. Uansett kan historien inspirere til egen aktivitet i sjøkanten når varmen og sommeren er her.

Fritt for voksne

For meg er fargen i fantasiland alltid lilla og Tore Renberg åpner en inngang til barndomslandet gjennom Ine, som elsker lilla, og lillebroren hennes. Barndommen varer for alltid og trenger ingen alder. Det er flott at Renberg ikke gir de to en alder, men lar oss regne det ut selv. Ine har mistet en tann og lillebror Hasse har 8 tenner oppe og 8 nede.

Ine er ei ønskestoresøster - alle lillebrødres drøm. Hun er tøff i hjertet, skriver Renberg, og det er en uvant ordsammenstillingsom gjør uttrykket ekstra nydelig. Ine er altså hjelpsom, modig, snill og vennlig irettesettende. Ugla er yndlingsdyret hennes og som ugla ser Ine alt, følger med og får med seg hva lillebroren trenger. Hasses verden er Ine og traktor. Han er svært lærevillig og prøver å få sagt ja, nei, hurra og traktor der det passer inn.

Vi som jobber i bibliotek, tenker alltid på hvem boka passer til, og det jeg har skrevet til nå, er nok til at vi ville anbefalt boka til lillebrødre og storesøstre og ikke minst til de som ønsker seg en. Men boka har mer å by på. Den er også ei vinterbok. Snøen ligger urørt foran Ine og Hasse og de blir de første i verden som lager spor i snøen. I skogen møter barna dyra som bor der, så boka blir ei dyrebok også. Så kan en skeptisk bibliotekar tenke at nå har Renberg favnet om for mye. Av og til virker sånne allbruksbøker konstruerte og blir uinteressante for alle. Men nei, og hurra, her stemmer det godt. Ine og Hasses barndomsland er stillferdig, helt tom for sosialrealistisk småbarnssutring og de voksnes evigmasing. Det er akkurat som snøen legger et teppe og demper lyden. Alt er mulig i fantasiland! Å kle på seg blir også en lek!   

Illustrasjonene er flotte, virker sammen med teksten og forteller mer og om andre ting enn det teksten gjør. Boka blir derfor også ei pekebok der en kan samtale om det en ser. Collageteknikken gir illustrasjonene dybde og bevegelse. Men retrofargene er litt for dystre, det er Ine som redder boka, tenker jeg, fordi at yndlingsfargen hennes må være med. 

Hvem passer boka til? Jeg tenker at de minste barna også har glede av den når de sitter på et voksenfang. De større barna kan krype ned fra fanget etterpå, ta med seg boka og lekelese seg gjennom gang på gang helt til de husker alle dyr i skogen og hva som trengs for å hogge et tre.   

Jeg leser at det er planlagt til sammen tre bøker om Ine og lillebroren (og traktor). Det gleder jeg meg veldig til og de blir nok minst like kjekke som denne.

Dette blogginnlegget er en del av CappelenDamm sin bokbloggturné. I går var det Elida som blogget om boka. I morgen er det Binka sin tur.