Min tid kommer

Jeg liker historier som har en så uventet slutt at jeg må bla tilbake til begynnelsen av boka for å finne ut hva som egentlig skjedde og hvorfor. Da jeg leste denne boka, fikk jeg en nummen følelse i hjernen. Noe ble holdt skjult for både meg og hovedpersonen, Hans Petter. Jeg følte at jeg burde forstå mer, og den spennende handlingen dro meg videre med en slags hypnotisk kraft. 

Et mobbeoffer

Hans Petter er blitt mobbet siden barneskolen. Nå, når han går på ungdomsskolen, har det blitt bedre. Han har nemlig lært å gjøre seg usynlig. Han sørger for at han aldri får gode karakterer. Han rekker aldri opp hånda, og lærerne og medelever lar ham være i fred. Det hjelper også at mora har sluttet å blande seg.

Men en dag sperrer klassens bølle, Andreas, døra for Hans Petter. Han er redd for at dette bare er begynnelsen og da ei jente han aldri har møtt før, tar kontakt men ham på chat-en, tror han at det er Andreas som gir seg ut for å være en annen.

Fera fra framtida


Men profilen, Fera, er altfor oppfinnsom til å være funnet opp av Andreas. Han består stort sett bare av muskler. Fera påstår nemlig at hun kommer fra framtida. Hun er ekspert på teknologi og kommunikasjon og har klart å hacke programmene. Nå kan hun snakke med folk fra fortida. Hans Petter blir mer nysgjerrig enn redd og han begynner å se fram til den daglige chat-en med Fera.

Hvorfor akkurat Hans Petter?


Men av alle interessante mennesker som har levd, hvorfor har hun valgt Hans Petter.

Det blir mer og mer spennende etterhvert som Hans Petters liv hjemme og på skolen henger mer sammen enn han kunne ønske og historien byr på noen skikkelige overraskelser.

Noen bøker som ligner? 


Dersom du liker denne boka, kan du glede deg til å lese andre bøker som ligner. Jeg foreslår Genesis av Beckett, en australsk bok om et dystert framtidssamfunn, eller Muren av Markus Midré og Flu Hartberg.
For noen år siden kom det en fantasybok om et skrekkvelde blant fugler, Alle fugler små. Den høres ikke  ut som en må-lese-bok, men den historien er sykt spennende.

Bokbloggturneen


Dette innlegget er en del av Cappelen Damms bokbloggturne. Følg med på hva de andre skriver om boka og legg gjerne inn kommentarer. I går var det Julie som bablet om boka. I morgen er det Ungdomsboka sin tur. 

Genesis - framtid og dystopi

Genesis er ei historie eg måtte lesa seint slik at eg fekk med meg alt. Og likevel fekk eg det ikkje med meg! Ein stad i boka kom ein dramatisk vending som gjorde at eg bladde febrilsk bakover. Kva var det eg las? tenkte eg. Det eg allereie hadde lese, tydde plutseleg noko anna.

Neste tanke var at dette er gøy. Eg likar overraskingar, men her blei eg òg utfordra på fordommane mine. I tillegg blei eg stilt framfor moralske dilemma: Kunne eg drepa for å redda eit uskuldig liv? Ville eg opponert mot eit strengt regime med fare for mitt eige liv?

Eg har valt ei forsida til ein engelsk versjon for di ho fortel noko anna om boka enn det den norske gjer. At bøkene har ulike forsider, tyder på at ein kan leggja mykje i teksten. Boka er smart skriven og det beste av alt - ein føler seg skikkelig klok når ein skjønar litt av det som ligg under teksten og mellom linjene. Fleire dager og veker etter eg har lese boka, oppdagar eg artige vriar som gjer handlinga annleis enn når eg las fyrste gongen. Gjennom teksten er det spor som viser mot slutten. Men det diskuterer me når du har fått lese boka. Her kjem eit kort resymmé og utdrag som ein smakebit på det du får oppleva.

Anaximander skal til opptakseksamen på Akademiet. Den nære historia er temaet og ho har valt å fortelja om helten sin, Adam Forde. Ho har brukt tre år saman med rettleiaren sin, Perikles, på å læra alt om han. Dei som står til eksamen blir tatt opp på akademiet. I denne tenkte framtida, er det Akademiet sine tenkarar som styrer landet og berre eit fåtal kan komma inn. Me får lesa om Anax sine tankar og draumar og når ho fortel, får me greie på det som skjedde ein gong. Adam Forde blei ein opprørar og samfunnet straffa han med å la han vera saman med Art(ificial intelligence) - ein prototyperobot med kunstig intelligens. Adam samtalar svært motviljug med Art og Art syg liksom klokskap og menneskeleg tenkeevne ut or han.

"Så hva er det du har som jeg ikke har?" sa Art utfordrende. "Bortsett fra en tendens til å forfalle?"
"Jeg lever," sa Adam. "Noe jeg er sikker på du ville satt pris på hvis du visste hva jeg snakket om." "Definer å leve," sa Art, "før jeg fastslår at du er for dum til å snakkes til." "Nå frister du meg," svarte Adam. "Du klarer det ikke, sant?" [...] "Livet er å lage orden av kaos. Det er evnen til å ta opp energi fra verden utenfor for å skape form. For å vokse. For å formere seg. Dette kan du ikke forstå."

Bokbloggturnéen er Nina i Cappelen Damm sitt påfunn og eg er veldig glad for at eg fekk vera med. I går skreiv Aud på Ungdomsboka - bloggen til Jær-biblioteka. om boka Genesis. I morgon skriv Kristine Kaizer på http://kristinekaizer.wordpress.com/.

Du kan ta del med kommentarar på bloggane. På facebook kan du bli med på ein konkurranse og vinna ein bokpakke. Har du lyst til meir, til dømes å bli med i neste bokbloggturné, kan du ta kontakt med Nina.

Bokbloggturné - Genesis

Jeg har vært så heldig å få bli med på enda en bokbloggturne i regi av Cappelen Damm. Det er min tur den 19. september, men både før og etter skal andre bloggere skrive om boka Genesis. Følg med på facebook:

http://www.facebook.com/pages/Bokbloggturneen/71077339976?ref=mf

Spennende, trist og uventa!

The Host, Verten på norsk, sci-fi-roman med en veldig uventa vri på kjærlighetshistorien.
Jeg grøsset da jeg leste om Speiderne, et slags politi som leter opp virkelige mennesker. Alien, noen små vesener tar kroppen til mennesker og alt menneskelig blir utslettet. Hva skal vi vel med menneskenes konflikter, kriger og frykt? Men hva hvis mennesket ikke vil slippe taket? Kan en alien kjenne medfølelse?

Veien mot sør

Jeg ble skremt og urolig og fikk mareritt av å lese Veien av Cormac McCarthy.

Far og sønn er på vei mot sør for å slippe unna vinteren. De er kledd i filler og skyver på ei gammel kjerre. Faren har montert speil på slik at han kan se om noen bander nærmer seg dem bakfra. De passerer byer i ruiner, utbrente skoger og svartsvidd jordbruksland. Alt er øde i framtidsUSA. Men historien er ikke bare stygg og fæl: McCarthy er som en allmektig far som ser kjærligheten og omsorgen mellom far og sønn.

Etter å ha lest fire romaner av forfatteren, og sett filmen "Ikke noe land for gamle menn", ser jeg enda tydeligere hva prosjektet hans er: Å skildre helstøpte og moralske mennesker i en grusom verden.

Dette prosjektet gjør lesinga av bøkene hans til en risikosport. Uten sikkerhetsnett møter jeg den ene grusomheten etter den andre. De moralske spørsmålene stilles av gutten: Are we the good guys? Når de forlater en liten gutt eller lar være å hjelpe en gammel mann, spør han: Are we still the good guys? Er det setninger som dette som gjør at jeg som leser tåler jævelskapen og fortsetter å lese? Jeg opplever i alle fall håpet som fortsatt er i faren og sønnen? Det jeg også undrer meg over er den store respekten gutten har - hos faren og forfatteren. Han lever på like fot som den voksne. Gutten lar ofte faren få rett:

We wouldn't eat anybody, would we?
No. Of course not.
Even if we were starving?
We're starving now.
You said we weren't.
I said we werent dying. I didn't say we werent starving.
But we wouldn't.
No. We wouldn't.
No matter what.
No. No matter what.
Because we're the good guys.
Yes.
And we're carrying the fire.
And we're carrying the fire. Yes.
Okay.

Her er sterk moral, men ingen moralisme. Håp, men ingen framtid.
Filmen kommer i løpet av 2009. Sjekk ut bilder m.m. på http://www.imdb.com/title/tt0898367/ Skuespillerne Viggo Mortensen, Michael K. Williams (Omar i the Wire) lover bra.