Apefjes - en tegneserieroman

Hva er det med Martin? Om dagen er han ei skikkelig pyse som ikke tør å komme ned fra tauet i gymtimen. Om natta tagger han "apefjes" på steder ingen andre kan komme til.

Han mobbes om dagen, men hans hemmelige natt-jeg, blir sett opp til av andre taggere. Varemerket hans, apefjeset, blir sett på høyhus overalt i byen. Taggingen hans kommer på TV og myndighetene er rasende.

Han har ingen venner. Mora bare jobber og når begge er hjemme, krangler de. Når Martin kommer i trøbbel, eller som han sier selv: "Når mamma har fått tre jobber og jeg tre venner", da må de flytte til et nytt sted.

Det er spennende å lese når politiet jakter på taggerne. Enda nifsere blir det når noen helt andre starter jakten på Martin. Martin mister kontrollen på det som skjer rundt ham. Kan løsningen være i kassene der farens ting ligger?

Jeg merket at det var en dyster historie allerede da jeg begynte å lese og tegningene fikk fram en ensom nattstemning som jeg likte godt. Det minte meg om Batman og Gotham City, eller Lynvingen som jeg leste da jeg var liten. De to forfatterne/illustratørene Tor Erling Naas og Sigbjørn Lilleeng har nok også hatt nesa nedi tegneseriehefter da de var yngre. Og da de så opp fra bladet, hadde de med seg den ensomme tegneseriehelten som skal redde byen fra onde og kriminelle. Historien fortsetter og jeg er spent på hvordan det går med Martin/Apefjes videre.

Jeg skriver omtale av boka sammen med andre i CappelenDamms bokbloggturne. Du kan sjekke opp http://www.facebook.com/bokbloggturneen også for å tips om bøker å lese. Tirsdag blogget IngaPlinga om Apefjes. I morgen er det EirinSurr sin tur.  

Action-komedie

Anthony Horowitz sier at han skriver som om han skal lage en film. Svært ofte blir det en action-film. De bildene jeg får inni hodet når jeg leser, er som en forrykende actionfilm med humor og litt "gladvold". Ofte når jeg leser bøker tenker jeg på andre bøker jeg har lest, men når jeg leser hans bøker, sammenligner jeg mest med filmer jeg har sett. Og det sier jo noe. Noen av bøkene hans er skumle, mørke og fantastiske. Samfunnsfiende nummer to ligner mer på en humoristisk action-film, en krysning mellom Die Hard- og Film Noir-filmene.

Brødrene Diamond ligner på detektiv Philip Marlowe i Raymond Chandler sine bøker. De er mislykka og fattige og ekstremt uheldige, men heldigvis lykkes de til slutt. Storebror Tim er litt enkel så hjernen i teamet er Nick.

Dette er bok nr. 2 i serien om Diamond Brothers Detective Agency. Nick havner i fengsel for et tyveri han ikke har begått, bare fordi han nektet å gå "under cover". For å slippe fri må han få tak i opplysninger om en heler som tar i mot tyvegods fra hele England. Den onde og innbarka ungdomskriminelle Johnny Powers sitter på opplysningene. Mora til Johnny bruker hagla slik andre mødre bruker strikkepinner og det er tydelig hvor Johnny er lært opp. Alt går i grunnen Nicks vei, men ikke på den måten Nick eller politiet har tenkt seg. Nick og broren må vri seg unna utrolig mange hindringer, de kommer i "skuddlinjen" i et bandeoppgjør og siden blir det bare verre.

Målgruppa for boka er fra 11 år, men Horowitz skriver såpass rått og voldelig at en kanskje må være 12 - 13 år for å lese den. I tillegg er det mye humor som de yngste kanskje ikke forstår.   
Jeg er siste kvinne ut i denne bokbloggturneen til Cappelen Damm. I går var det Lena som blogget. Hvis du ønsker å vite mer om turnéene og har lyst til å delta selv, kan du sjekke ut turnésida eller følge turnéen på facebook.