Eventyrlig konspirasjon!

Har du hatt mareritt? Trur du at noko har tatt over styringa over deg sjølv? Les boka, løys gåta og redd verden! står det på omslaget. Mørkeboka av Sigbjørn Mostue er ikkje ei historie ein les frå byrjing til slutt. Eg måtte på ein måte bygga historia sjølv ved å setja saman alle bitane som finst i boka. Og spanande blei det.

Dei overnaturlege, nissar, troll og byttingar, er rundt oss overalt. Wilma er hovudperson i boka og etterkvart skjønar både eg og ho at ho ufriviljug er dradd inn i noko stort og farlig. Kampen om Mørkeboka er i gang. Forfattaren Mostue har fått ei farlig oppgåve. Han må offentliggjera dei hemmelige dokumenta slik at konspirasjonen kan bli avslørt. Trolla må opp i dagen. Papira viser at den hemmelege tenesta har overvåka alt og alle som kan ha noko med saka å gjera og i desse dokumenta er alt samla: SMS-ar og chat på nettet, dagbøker og brev og fortrulege samtalar mellom lege og pasient. Men kva er formålet deira? Vil dei ha tak i Mørkeboka for å øydeleggja henne?

Å lesa denne historien er som sagt annleis enn å lesa ei anna bok. Teksten førte meg til nettstader, fake og ekte. Det er meir mellom himmel og jord enn me trur og det er meir mellom sidene i denne boka enn eg fekk med meg, trur eg. Prøv du óg å sjå om du får løyst gåta.

Denne bokmeldinga er ein del av bokbloggturneen som Cappelen Damm har. I går var det Karin som skreiv om boka. I morgon er det Elin sin tur.

Sigbjørn Mostue har skrive ein fantasytrilogi som heiter Alvetegnet. Serien er veldig populær på Sola folkebibliotek og sikkert andre bibliotek også. Her er ikkje orkar og drakar, men "våre overnaturlige vesen"; nissar og troll. Det gjorde det ekstra artig å lesa. Og eg må innrømma at eg likar betre bøker med ein vanlig gang frå byrjing til slutt. Eg vonar at Mostue har fleire gode historier å komma med. Mørkeboka er ikkje ein del av serien sjølv om det står Alvetegnet på ho. Ho må vel meir kallast ei spin off-bok.

Genesis - framtid og dystopi

Genesis er ei historie eg måtte lesa seint slik at eg fekk med meg alt. Og likevel fekk eg det ikkje med meg! Ein stad i boka kom ein dramatisk vending som gjorde at eg bladde febrilsk bakover. Kva var det eg las? tenkte eg. Det eg allereie hadde lese, tydde plutseleg noko anna.

Neste tanke var at dette er gøy. Eg likar overraskingar, men her blei eg òg utfordra på fordommane mine. I tillegg blei eg stilt framfor moralske dilemma: Kunne eg drepa for å redda eit uskuldig liv? Ville eg opponert mot eit strengt regime med fare for mitt eige liv?

Eg har valt ei forsida til ein engelsk versjon for di ho fortel noko anna om boka enn det den norske gjer. At bøkene har ulike forsider, tyder på at ein kan leggja mykje i teksten. Boka er smart skriven og det beste av alt - ein føler seg skikkelig klok når ein skjønar litt av det som ligg under teksten og mellom linjene. Fleire dager og veker etter eg har lese boka, oppdagar eg artige vriar som gjer handlinga annleis enn når eg las fyrste gongen. Gjennom teksten er det spor som viser mot slutten. Men det diskuterer me når du har fått lese boka. Her kjem eit kort resymmé og utdrag som ein smakebit på det du får oppleva.

Anaximander skal til opptakseksamen på Akademiet. Den nære historia er temaet og ho har valt å fortelja om helten sin, Adam Forde. Ho har brukt tre år saman med rettleiaren sin, Perikles, på å læra alt om han. Dei som står til eksamen blir tatt opp på akademiet. I denne tenkte framtida, er det Akademiet sine tenkarar som styrer landet og berre eit fåtal kan komma inn. Me får lesa om Anax sine tankar og draumar og når ho fortel, får me greie på det som skjedde ein gong. Adam Forde blei ein opprørar og samfunnet straffa han med å la han vera saman med Art(ificial intelligence) - ein prototyperobot med kunstig intelligens. Adam samtalar svært motviljug med Art og Art syg liksom klokskap og menneskeleg tenkeevne ut or han.

"Så hva er det du har som jeg ikke har?" sa Art utfordrende. "Bortsett fra en tendens til å forfalle?"
"Jeg lever," sa Adam. "Noe jeg er sikker på du ville satt pris på hvis du visste hva jeg snakket om." "Definer å leve," sa Art, "før jeg fastslår at du er for dum til å snakkes til." "Nå frister du meg," svarte Adam. "Du klarer det ikke, sant?" [...] "Livet er å lage orden av kaos. Det er evnen til å ta opp energi fra verden utenfor for å skape form. For å vokse. For å formere seg. Dette kan du ikke forstå."

Bokbloggturnéen er Nina i Cappelen Damm sitt påfunn og eg er veldig glad for at eg fekk vera med. I går skreiv Aud på Ungdomsboka - bloggen til Jær-biblioteka. om boka Genesis. I morgon skriv Kristine Kaizer på http://kristinekaizer.wordpress.com/.

Du kan ta del med kommentarar på bloggane. På facebook kan du bli med på ein konkurranse og vinna ein bokpakke. Har du lyst til meir, til dømes å bli med i neste bokbloggturné, kan du ta kontakt med Nina.

Bokbloggturné - Genesis

Jeg har vært så heldig å få bli med på enda en bokbloggturne i regi av Cappelen Damm. Det er min tur den 19. september, men både før og etter skal andre bloggere skrive om boka Genesis. Følg med på facebook:

http://www.facebook.com/pages/Bokbloggturneen/71077339976?ref=mf

Spennende, trist og uventa!

The Host, Verten på norsk, sci-fi-roman med en veldig uventa vri på kjærlighetshistorien.
Jeg grøsset da jeg leste om Speiderne, et slags politi som leter opp virkelige mennesker. Alien, noen små vesener tar kroppen til mennesker og alt menneskelig blir utslettet. Hva skal vi vel med menneskenes konflikter, kriger og frykt? Men hva hvis mennesket ikke vil slippe taket? Kan en alien kjenne medfølelse?

Et viktig valg

Takk til Ladybug som var førstemann i bokbloggturneen til Cappelen Damm. Jeg er også så heldig at jeg får være med. Historien er så trist, men også koselig. Jeg smilte for meg selv, hikstet litt og holdt pusten mens jeg leste. Og så ble jeg forarget når bokstavene av og til ble veldig utydelige gjennom tårene. Jeg måtte få vite hvordan det gikk videre. Mitt innlegg legges også inn på bloggen ungdomsboka som er en fellesblogg for biblioteka på Jæren. Jeg gleder meg til Ninas blogginnlegg i morgen.

Kan ett døgn i et menneskes liv være så viktig?

Mia er lykkelig. Hun har ei bestevenninne, en kjæreste som spiller i et rockeband, er flink på skolen, har verdens beste foreldre og lillebroren Teddy, som hun liker best av alle. Hun spiller cello og elsker klassisk musikk. Vil hun miste alt det andre hvis hun satser på en musikkarriere? Det vanskelige valget tenker hun på mens Beethovens cellosonate nr. 3 spilles i bilradioen.
Så blir plutselig alt det viktige helt ubetydelig.

Boka skifter mellom hva Mia opplever i løpet av dette døgnet og tilbakeblikk fra Mias liv. Disse tilbakeblikkene gjør at jeg blir godt kjent med alle rundt Mia og jeg identifiserer meg med henne og tenker som henne når hun skal ta sitt viktige valg.

Det er morsomt å lese om hvordan Kim og Mia ble bestevenner og gøy når de deler folk inn i kategorier:

Det er folk som liker klassisk musikk. Folk som liker pop. Det er byfolk. Og bygdefolk. Coca-drikkere. Og Pepsi-drikkere. Det finnes fanatikere og fritenkere. Jomfruer og ikke-jomfruer. Og det er sånne jenter som har kjærester på high school, og de som ikke har det. Kim og jeg har alltid gått ut fra at vi begge tilhørte den siste kategorien. s.91.

Det er koselig å lese om Mias foreldre. De snakker om alt mulig og støtter Mia si cellospilling selv om de selv er hekta på rockemusikk. Lillebror Teddy er veldig glad i Mia og vil at hun skal lese for ham, spille vuggesanger på celloen og gi magiske kyss når han har slått seg. På den store hagefesten tenker Mia at "det er sånn det er å være lykkelig" s. 181. Musikerne tar fram instrumentene og vil at Mia skal spille med dem, ikke opptre for dem. Men det blir dystert og skremmende når de snakker om begravelser. Moren som vil at hun og mannen dør raskt og samtidig (når de er 92) og at Mia skal spille i begravelsen.

Forholdet til Adam er i begynnelsen ganske problematisk. Jeg håper at de får hverandre, men jeg forstår også tvilen hun kjenner. Det er kanskje håpløst når han spiller i rockeband og hun egentlig ikke liker rock? "Når jeg var sammen med Adam, følte jeg meg foretrukket, utvalgt, spesiell, men det fikk meg bare til å undre hvorfor meg? enda mer." s. 79

Jeg forstår heller ikke hvorfor boka sammenlignes med Twiligh-bøkene, men kjærlighetshistorien er i alle fall like intens. Temaet ligner mer på Erlend Loe sin bok "Muleum", men har ikke så mye sinne i seg. Det varme, mellommenneskelige i boka minner heller om "Saman er ein mindre aleine" av Anna Gavalda og skrivestilen til Gayle Forman ligner også på denne forfatteren. Hovedpersonen Mia minner meg om den viljesterke Tessa i "Før jeg dør" av Jenny Downham.

Boka lanseres som ungdomsbok, men passer like godt for foreldre og besteforeldre.

Kjøleskaproman

Tenk at lapper på kjøleskapet kan bli en så bra roman!

Lappene gjør at boka blir morsom å lese.



Jeg føler meg lur når jeg klarer å tyde hva som skjer mellom hver gang de skriver lapper til hverandre. Mum er ei travel yrkeskvinne og Claire-Bear er opptatt med venner og skole.

Historien er veldig trist, men litt koselig også.

Et spørsmål: Hvorfor tror kvinner at andre forstår det som er mellom linjene - det som ikke blir sagt? Populært kalt: Gjett hvorfor jeg er sur-leken.

Boka fins bare på engelsk ennå, men er ei super bok å lese hvis du vil ha ei lettlest engelsk bok.

Handleliste:
Boka Life on the Refrigerator Door
Papirlommetørkle
En pose smågodt

P.S. Send kjæresten din ut! På bowling eller noe sånt.

Veien mot sør

Jeg ble skremt og urolig og fikk mareritt av å lese Veien av Cormac McCarthy.

Far og sønn er på vei mot sør for å slippe unna vinteren. De er kledd i filler og skyver på ei gammel kjerre. Faren har montert speil på slik at han kan se om noen bander nærmer seg dem bakfra. De passerer byer i ruiner, utbrente skoger og svartsvidd jordbruksland. Alt er øde i framtidsUSA. Men historien er ikke bare stygg og fæl: McCarthy er som en allmektig far som ser kjærligheten og omsorgen mellom far og sønn.

Etter å ha lest fire romaner av forfatteren, og sett filmen "Ikke noe land for gamle menn", ser jeg enda tydeligere hva prosjektet hans er: Å skildre helstøpte og moralske mennesker i en grusom verden.

Dette prosjektet gjør lesinga av bøkene hans til en risikosport. Uten sikkerhetsnett møter jeg den ene grusomheten etter den andre. De moralske spørsmålene stilles av gutten: Are we the good guys? Når de forlater en liten gutt eller lar være å hjelpe en gammel mann, spør han: Are we still the good guys? Er det setninger som dette som gjør at jeg som leser tåler jævelskapen og fortsetter å lese? Jeg opplever i alle fall håpet som fortsatt er i faren og sønnen? Det jeg også undrer meg over er den store respekten gutten har - hos faren og forfatteren. Han lever på like fot som den voksne. Gutten lar ofte faren få rett:

We wouldn't eat anybody, would we?
No. Of course not.
Even if we were starving?
We're starving now.
You said we weren't.
I said we werent dying. I didn't say we werent starving.
But we wouldn't.
No. We wouldn't.
No matter what.
No. No matter what.
Because we're the good guys.
Yes.
And we're carrying the fire.
And we're carrying the fire. Yes.
Okay.

Her er sterk moral, men ingen moralisme. Håp, men ingen framtid.
Filmen kommer i løpet av 2009. Sjekk ut bilder m.m. på http://www.imdb.com/title/tt0898367/ Skuespillerne Viggo Mortensen, Michael K. Williams (Omar i the Wire) lover bra.

Over grensen

The Crossing (Over grensen) av Cormac McCarthy er en historie som gjorde meg forbanna, trist, glad og overrasket. Sterke saker som tok meg høyt opp og langt ned. Nydelig språk og brutal handling. Den er andre boka i Grensetrilogien. Billy er på jakt etter en ulv som har drept noen kalver. Jakten fører ham over grensa til Mexico. Tida er de harde trettiåra i sør-statene. Han er en stødig kar med noe så gammeldags som høy moral.

Mennesker og dyr rundt ham får hjelp og omtanke, men selv møter han nesten bare elendighet og brutale mennesker. De nyter å skjende og skade. Når jeg syntes det var ille å lese, ble det bare verre. Men den grenseløse godheten som noen viser, får ham til å holde ut. Noen veifarende deler den siste nista med ham. Familier inviterer ham inn og gir ham det siste de har igjen av mat. Han møter kloke mennesker og gale og kyniske.

Her er et utdrag fra boka som viser de nydelige naturskildringene: "Before him the mountains were blinding white in the sun. They looked new born out of the hand of some improvident god who'd perhaps not even puzzled out a use for them. That kind of new. The rider rode with his heart outsized in his chest and the horse who was also young tossed its head and took a sidestep in the road and shot out one hind heel and then they went on."

Bøkene til McCarthy ligner på Jack London sine bøker, men her faller du dypere mens du leser. De moralske valga Billy må ta, minner om Ernest Hemingway sine personer. Og når McCarthy forteller om hester, og ville dyr, ligner det mye på Mikkjel Fønhus' romaner fra de dype skogene.

Vakre hester og store dilemma

Cormac Mc Carthy oppdaget jeg ikke før nå, dessverre. Jeg så filmen "Ikke noe land for gamle menn" før jul. Den var fantastisk spennende og var en nydelig historie om en sheriff som jaktet på en kynisk massemorder totalt blottet for følelser. Jeg tenkte at det går vel ikke an å lage en så nydelig film med et så grusom tema. Dermed måtte jeg lete fram bøkene til forfatteren som sto bak. Boka "Ikke noe land for gamle menn" har jeg til gode. Men jeg satte igang med Grensetrilogien og er nå nesten ferdig med bok nr. to. Den består av 3 bøker: Alle de vakre hestene, Over grensen og Byene på høysletten.

Jeg kan ikke huske at jeg har lest så vakre fortellinger med så tøff handling. Hovedpersonene er helstøpte karer med høy moral i en grusom verden der alle andre tar til seg. Han skriver så nydelig om naturen, og så plutselig blir jeg kastet inn i forferdelige hendelser. Jeg blir så skremt at jeg griner. Men det rare er at jeg likevel sitter igjen med ei tro på menneskene. Så lenge det fins en igjen, tenker jeg.

Jeg fikk lyst til å se filmen "Alle de vakre hestene", men den var en stor skuffelse. Matt Damon og Penelope Cruz spilte bra de, men den manglet akkurat det som er fantastisk i McCarthys historier, nemlig den spenningen mellom det vakre og edle og det stygge og usle.

"...Slik er det at McCarthy skiller seg mest fra sine forgjengere, ikke minst fra den mer utagerende Hemingway, nettopp ved at tekstene inneholder mindre selvhevdelse og mer empati med de svakeste i en grusom verden. Kanskje er han derfor en forfatter som i større grad appellerer til begge kjønn, mer enn bare til de ordknappe menn. I så fall har han klart det mesterstykke å løfte såkalt maskulin litteratur opp på et mer komplekst og tidsaktuelt plan. Vi lytter mer enn gjerne til hans historier." (Christopher Hals Gylseth) (http://www.dagbladet.no/nyheter/1999/08/02/172868.html)

Ka va det hu der snakkte om nå igjen?

Takk for sist, 8. klasse på Sola ungdomsskole! Har dere funnet boka dere vil lese? Hvis ikke trenger dere kanskje noen flere tips. Det kan dere få på blant annet disse nettsidene:

http://www.onskebok.no/ (ønskebok)
http://www.stavanger-kulturhus.no/stavanger_bibliotek/saeremne/hjelp_hva_skal_jeg_skrive_om
http://nrksuper.no/superstore/forum/index.php?showforum=38
http://www.trondheim.kommune.no/content.ap?thisId=1117614873
http://lesetipsbarn.blogspot.com/
http://www.barnebokkritikk.no/
http://www.dagbladet.no/litteratur/
http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/
http://audjh.blogspot.com
http://hvsboktips.blogspot.com

Boktips for 8. klasse – januar 2009

I lista nedenfor finner dere også tips om nettsider for forfattere.

SPENNING

Abrahams, Peter Echo Falls. 1. Mordet på Crazy Katie 2007 - 344 s.
Det er kommet to bøker til i serien.
Ambjørnsen, Ingvar Drapene i Barkvik : Fillip Mobergs eventyr 2005. - 299 s.
http://www.fillipmoberg.no/
Døden på Oslo S, (Pelle & Proffen ; 2) 2005. - 146 s.
http://www.kjentfolk.no/forfattere/ambjornsen/frameset.php?load=main.php?action=nyheter
Berggren, Arne Den ømme morderen 2008 - 105 s.
Hansen, Atle Det kvite pulveret 2006 - 68 s. (nno)
Horowitz, Anthony Stormbreaker 2003 - 232 s.
+ resten av serien om Alex Rider
Ravneporten (De fem utvalgte 1.) 2006 - 254 s.
+ 2 til i serien
Lidbeck, Petter Den danske raneren 2008. - 135 s.
Den døde hunden 2008. - 142 s.
Det mystiske huset 2007. - 157 s.
http://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Lidbeck
http://www.panorstedt.se/templates/common/Author.aspx?id=15508&q_context=Tiden
http://sv.wikipedia.org/wiki/Petter_Lidbeck
Torkildsen, Terje Marki Marco 2008 - 133 s.
http://www.nynorskbok.no/2008/09/09/terje-torkildsen-marki-marco/

VENNINNETRØBBEL
Cacace, Mariangela J. Himmelstøv 2007 -174 s.
Godbersen, Anna De luxe. 1. Elizabeth 2008. - 381 s.
De luxe. 2. Diana 2008. - 367 s.
http://www.theluxebooks.com/series.vm
http://www.myspace.com/annagodbersen
Munk Jensen, Sanne En dag skinner solen også under en hunds hale 2008 - 205 s.
Røssland, Ingelin Handgranateple 2007 - 205 s. (nno)
http://ingelin.no/forfattaren.htm
Hagerup, Hilde Løvetannssang 2002 - 207 s.
Kvalvaag, Hilde Nattsommarfugl 2005 - 165 s. (nno)

DA HAN MØTTE HENNE / DA HUN MØTTE HAM
Abrahamsen, Aase Foss Lånt tid 2006 - 148 s.
Ardelius, Gunnar Jeg trenger deg mer enn jeg elsker deg og jeg elsker deg så himla høyt 2006. - 115 s.
Når du sover, kikker jeg 2007 - 108 s.
http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=520
Sortland, Bjørn Triks 2006 - 78 s. (nno)
Svingen, Arne Sommeren vi kledde oss nakne 2005 - 169 s.
Valgermo, Finn Gutter og jenter og sånn 2006 - 128 s.

UTE OG KJØRER
Eeg, Harald Rosenløw Alt annet enn pensum 2006. - 263 s.
Yatzy 2004. - 232 s.
Engström, Mikael Isdragen 2008. - 270 s.
Eriksen, Endre Lund En terrorist i senga 2008 - 246 s.
Ewo, Jon Svart. Og cirka hvitt 2004 - 159 s.
Straffekolonien 2008 - 115 s.
Gavalda, Anna 35 kilo med håp 2008 - 93 s.
Grossman, David Noen å løpe med 2006 - 357 s.
Johnsen, Kjetil 3 venner. Et hull i sjelen (10 bøker i serien) 2007 - 176 s.
Holmberg, Bo R. Skal vi rømme? 2008. - 94 s.
Laberg, Hans Petter HoneyBunny 2008. - 143 s.
http://hplaberg.blogspot.com/
Nilsson, Moni Hoppet : jumpin' Jack Az 2008. - 266 s.
Røssland, Ingelin Englefjes 2008 - 166 s. (nno)
http://ingelin.no/forfattaren.htm
Svingen, Arne Adrians atlas 2008 - 177 s.
Dager jeg har glemt 2007 - 193 s.
Teller, Janne Ingenting 2005 - 139 s.
http://www.janneteller.dk/
Wahl, Mats Den usynlige 2002 - 189 s.
+ flere frittstående romaner om politimannen Fors
Øglænd, Finn Svarte sjeler 2007 - 89 s. (nno)

2. VERDENSKRIG
Bezdekova, Zdenka De kalte henne Leni 1995. – 59 s.
Boyne, John Gutten i den stripete pyjamasen 2006. - 172 s.
Frank, Anne Anne Franks dagbok 2001. - 395 s.
Vold, Jan Erik Ruth Maiers dagbok : en jødisk flyktning i Norge 2007. - 411 s.

HISTORISK
Ottesen, Josefine Sagaen om Sigurd 1. Sigge Svinedreng 2008 – 46 s.
2. Ulvetid 2008 – 46 s.
3. Oppgjøret 2008 – 46 s.
4. Regin 2008 - 46 s.
Sørum, Steffen R.M. Korsfarerne. 1. Reisen til Det hellige land 2008. - 56 s.
Thor, Annika Ildfuglen 2006 - 128 s.

FANTASY
Bøgh Andersen, Kenneth Antboy 1. Pissemaurbittet 2008 - 149 s.
Djevelens læregutt 1. 2007 - 304 s.
Dødens terning 2. 2008 - 333 s.
http://www.kennethboeghandersen.dk/, http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&file=print&id=453
http://da.wikipedia.org/wiki/Kenneth_B%C3%B8gh_Andersen

Chipman, Sissel Når den tredje månen kommer. Bok 1 2006. - 281 s.
Trolldom over tåkemyra. Bok 2 2007. - 357 s.
Mørkets datter 2008. - 250 s.
http://www.gyldendal.no/new/default.asp?ID_Person=1025595
http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=337

Collins, Suzanne Dødslekene 2008 - 452 s.
http://www.suzannecollinsbooks.com/

Dickinson, Peter Salamanderens tårer 2005. - 189 s.
Repslageren 2003 - 449 s.
Elisassen, Ruben Phenomena 1. Profetiens utvalgte 2006 - 220 s.
+ 4 til i serien
Mare 1. Circus 2008 - 106 s.
+ flere i serien
Kaaberbøl, Lene Skammarserien 1 Skammarens dotter 2003 - 212 s.
+ flere i serien
Katrionaserien 1 Sølvhesten 2005 - 156 s.
+ flere i serien
Meyer, Stephenie Evighetens kyss (Twilight) 2006 - 475 s. Under en ny måne 2008 - 612 s.
Eclipse og Breaking Dawn (kommer)
Nicholson, William Ildvindtrilogien. 1. Vindsangeren 2005. - 287 s.
2. Herredømmets slaver 2006 -
3. Ildsang 2007 - 324 s.
Paver, Michelle Ulvebror. [1] 2005. - 268 s.
Ulvebror. 2. Åndevandrer 2006. - 312 s.
Ulvebror. 3. Sjel-eter 2007. - 287 s.
Ulvebror. 4. Utstøtt 2008. - 285 s.

SCIENCE FICTION
Aurstad, Tore Flukten fra Utpost 4 2008 - 50 s.
Farlig ferd 2008 - 50 s.
Harstad, Johan Darlah 2008 - 372 s.


HUMOR
Ardagh, Philip Usannsynlige hendelser 1. Fergals fall 2003 - 154 s.
+ 2 til i serien
Berggren, Arne Hevnen 2008 - 74 s.
Loe, Erlend Kurtby (de andre bøkene om Kurt) 2008 - 111 s.


GRØSS
div. norske forfattere Marg og bein- serien 2007 - 08 ca. 100 s.
div. utenl. forfattere Midnattsgrøss – serien 2007 - 08 ca. 130 s.
Moseng, Geir Sølvstøv og hvitløkpulver 2006 - 143 s.
Nilsen, Ole-Mikal Døden lyser blått 2005 - 98 s.
Hvite hemmeligheter 2006 - 101 s.

Far og sønn - morsomt om sorg

Har du noen gang vært så fortvila at du setter deg ned og ler? Humor kan hjelpe mot triste ting og galgenhumor hjelper til og med mot død og elendighet. Hovedpersonen får i boka En far av Stein Erik Lunde en SMS fra far sin om at han skal ta sitt eget liv. Han rekker ikke å gjøre noe og er fryktelig fortvila etterpå.

Bestekompisen og han prøver å bearbeide sorgen på forskjellige måter. De går gjennom tingene til faren, de drikker seg fulle og bestemmer seg for å ta med seg skrivebordet hjem. Så går de fulle og triste og fnisete hjemover med skrivebordet mellom seg. Men det er en alvorlig bok og en trist bok, sjølsagt.

Da jeg leste denne boka, ble jeg minna på hvor godt det er å ha bestevenn og jeg tenkte på at de aller beste opplevelsene jeg har, er når en venn har vært der for meg.
En ungdomsbok, men anbefales til voksne også.

http://www.palestinainfo.se/?p=13

Dikt skriven av Hibo Waberi, uppläst under demonstrationen i Göteborg Lördag den 3 Januari 2009.

“Palestine, we’ll never stray”

6 January 2009

Where have all the good men gone and why can’t they see what’s going on.
Why can’t they say: Israel you’re wrong!

So many tears have been shedded for so long, mothers’ wailing, men cursing and children screaming. Worrying about their vulnerable lives and if they survive another day.

Because bombs are falling from the sky, taking innocent Palestinians lives and the US Government are pleased and satisfied.

The Arab kings are sitting on their throw and looking at dead children with a frown, saying you did this to yourself and now you gotta to make it on your own.

Palestine I promise you you’re not alone, the Zionistic power will be taken down from your thrown

Palestine, your country will rise again on its own. Your children will laugh and smile and you’ll watch them grow.

Palestine I promise you, you’re not alone
You sun will shine brighter than any light. It will even shine during the night.

Palestine you’re in my heart, I’ll never forget the boy who died in his father`s arms.

Palestine Don’t give up! Stand tall so one day you can break Gaza’s walls

Palestine you’re full of faith, so don’t give up yet cuz we’ll never stray

I promise you we’ll never stray, we’ll never stray

Madame Terror av Jan Guillou

Jeg er så sint for tida. Nå må verden forandre seg! Jeg vil at det skal bli fred i Midt-Østen. Jeg tenker: "Hadde bare palestinerne hatt makt bak sitt rettferdige krav om et fritt Palestina?" Jeg liker ikke terrorbalanse og maktbalanse, men det hadde i hvertfall gjort det vanskeligere for Israel å utøve vold og ta friheten fra palestinerne.

Jeg er ikke særlig militant av meg, heller, men av og til er det fantastisk å lese en bok der de slemme får sitt og det på en genial måte. Kontreadmiral Hamilton er tilbake! Sammen med Mouna, Madame Terror, og andre "gode" krefter legger de planer som er så utrolige og geniale at du holder pusten mens du leser. Du har lov å være hevngjerrig og skadefro. Det kjennes utrolig godt ut. Bli løsningsorientert og kos deg med en skikkelig røverhistorie.