Prolog til Jimmen

Jimmen si helsing til morgonen

Jimmen utdrag fra begynnelsen

Min tid kommer

Jeg liker historier som har en så uventet slutt at jeg må bla tilbake til begynnelsen av boka for å finne ut hva som egentlig skjedde og hvorfor. Da jeg leste denne boka, fikk jeg en nummen følelse i hjernen. Noe ble holdt skjult for både meg og hovedpersonen, Hans Petter. Jeg følte at jeg burde forstå mer, og den spennende handlingen dro meg videre med en slags hypnotisk kraft. 

Et mobbeoffer

Hans Petter er blitt mobbet siden barneskolen. Nå, når han går på ungdomsskolen, har det blitt bedre. Han har nemlig lært å gjøre seg usynlig. Han sørger for at han aldri får gode karakterer. Han rekker aldri opp hånda, og lærerne og medelever lar ham være i fred. Det hjelper også at mora har sluttet å blande seg.

Men en dag sperrer klassens bølle, Andreas, døra for Hans Petter. Han er redd for at dette bare er begynnelsen og da ei jente han aldri har møtt før, tar kontakt men ham på chat-en, tror han at det er Andreas som gir seg ut for å være en annen.

Fera fra framtida


Men profilen, Fera, er altfor oppfinnsom til å være funnet opp av Andreas. Han består stort sett bare av muskler. Fera påstår nemlig at hun kommer fra framtida. Hun er ekspert på teknologi og kommunikasjon og har klart å hacke programmene. Nå kan hun snakke med folk fra fortida. Hans Petter blir mer nysgjerrig enn redd og han begynner å se fram til den daglige chat-en med Fera.

Hvorfor akkurat Hans Petter?


Men av alle interessante mennesker som har levd, hvorfor har hun valgt Hans Petter.

Det blir mer og mer spennende etterhvert som Hans Petters liv hjemme og på skolen henger mer sammen enn han kunne ønske og historien byr på noen skikkelige overraskelser.

Noen bøker som ligner? 


Dersom du liker denne boka, kan du glede deg til å lese andre bøker som ligner. Jeg foreslår Genesis av Beckett, en australsk bok om et dystert framtidssamfunn, eller Muren av Markus Midré og Flu Hartberg.
For noen år siden kom det en fantasybok om et skrekkvelde blant fugler, Alle fugler små. Den høres ikke  ut som en må-lese-bok, men den historien er sykt spennende.

Bokbloggturneen


Dette innlegget er en del av Cappelen Damms bokbloggturne. Følg med på hva de andre skriver om boka og legg gjerne inn kommentarer. I går var det Julie som bablet om boka. I morgen er det Ungdomsboka sin tur. 

Mine to oldemødre

Billedbøker der forfatteren både har skrevet og illustrert boka, pleier å bli bra. De er ofte modigere enn andre billedbøker der illustratøren ofte må jenke seg etter teksten. I Mine to oldemødre forteller illustrasjonene sin del av historien og teksten en annen. Av og til går de to historiene sammen, mens andre ganger skiller de lag. Der teksten forteller triste nyheter, fortsetter de fargerike og glade illustrasjonene, slik at det ikke blir så leit likevel.

Boka forteller om den lille jenta sine to oldemødre. Oldemor i Gambia kan hun snakke med i telefonen og oldemor i Norge kan hun sitte på fanget til. De to er så gamle som det går an, og kan hende er de fra verdens opprinnelse. For lengre tilbake er det vanskelig å forestille seg for ei lita jente. Adele Lærum Duus anmelder boka på nettsida  Barnebokkritikk og hun skriver: 

Hele boka gir en følelse av at historien på en eller annen måte er forutbestemt, og at alt peker fremover mot det som skal skje. Pappaen til jenta i boka er kommet med båt helt fra Gambia, som om det kun var for å bli forelsket i hun som skulle bli mammaen hennes. Oldemor vet allerede når hun lytter på den store, gravide magen til mamma, at dette blir en jente, og hun fryder seg. Slik blir jentas eksistens en del av en større sammenheng, en livssyklus. Solberg formidler dette på en nydelig måte, både gjennom teksten og illustrasjonene.

Det er akkurat slik barn vil høre historien om seg selv, tror jeg. Lisa Aisato N’jie Solberg skriver den lille jenta inn i sentrum av fortellingen, til og med før hun ble født. En annen fin ting med boka er at det er fokus på likhetene mellom to kulturer, oldemødre er oldemødre, uansett hvor de kommer fra. Liker du historien og illustrasjonene? Da bør du få med deg de superpopulære bøkene om trollet Tambar  som Lisa har laget illustrasjonene til. Disse bøkene er skrevet av min favorittbarnebokforfatter Tor Åge Bringsværd. Alle disse bøkene kan du selvsagt låne på ditt bibliotek. Mitt er Sola folkebibliotek.

Oktonautene og det store spøkelsesrevet

Av Meomi (Vicky Wong og Michael C. Murphy)

De åtte Oktonautene elsker å utforske havet. Derfor legger de også ferien sin til det vakreste man kan finne i havet, nemlig korallrevet. Millioner av små dyr skaper vakre farger og gode steder å gjemme seg bort, for fisker og andre havdyr. Men ferieturen blir en skikkelig utfordring for Kwazii Kattunge og de andre.  Alle farger er forsvunnet fra korallrevet og skumle spøkelser flyter rundt i den forlatte byen. Skilpadda Mustis forteller hva som har skjedd og doktor Skjellingsen og vennene hans beslutter seg for å hjelpe.

De hjelpsomme dyrene i historien kan inspirere deg og barnet ditt til å snakke om hvordan vi tar vare på miljøet, ved å begynne å bry oss om de andre. Boka appellerer både til barn som liker den gode fortellingen, og til barn som liker å lære mer om tekniske fakta. 

Mykt og søtt

God morgen, god natt!

Av Teresa Imperato og Laurie Young, illustrasjoner av Melanie Mitcell

Denne go'boka blir fort barnets følgesvenn når det skal legge seg og når det våkner. Så trygt det er å si god natt til alle dyrevenner, og så koselig det er å møte dem tidlig om morgenen, før mor og far har våknet.  De vakre illustrasjonene av katten og hunden og de andre dyra gir stor gjensynsglede. Dyrene er lett gjenkjennelige, katten leker med garnnøstet og hunden graver i hagen. Men i tillegg til å se, får barnet også øve seg på å bruke flere sanser. Du som leser høyt, kan skape spenning ved å si god natt og god morgen på mange måter, og den myke pelsen til dyrene kan klappes om og om igjen. 

Oktonautene og furtefisken

Av Meomi (Vicky Wong og Michael C. Murphy)

Bli med under havet sammen med Oktonautene. Du møter åtte, søte dyr som elsker å undersøke alt som lever under havet. De bor i en undervannsbåt med blekksprutarmer og har mange morsomme kjøretøy. I denne boka oppdager Doris Daks plutselig en furten fisk utenfor ubåten deres. Munnen til fisken går i en sur bue nedover og den virker fryktelig lei seg. Peso Pingvin og de andre skjønner ikke hva ”Blobb, blobb” betyr og alle prøver ut morsomme ting for å gjøre fisken glad. Det går ikke akkurat slik de har tenkt seg, og boka byr på en skikkelig overraskelse til slutt.  

Her er humor og spenning både for barnet ditt og du som leser høyt.  Å gjøre noen glad, som er sure og furter, er noe som den voksne kan kjenne seg igjen i og dra på smilebåndet av. Barnet fra 3-4 år vil elske å dra på sin egen oppdagelsesferd i illustrasjonene. For noen vil boka være et hyggelig gjensyn med Oktonautene og deres fantasifulle univers fra TV2, mens andre møter kaptein Barskesen Bjørn og hans mannskap for første gang. Uansett kan historien inspirere til egen aktivitet i sjøkanten når varmen og sommeren er her.