Cat Fight - tredje bok om Marlena Evensen

Denne boka er sannsynligvis tenkt som feel-good for jenter fra 11 år som drømmer om hvordan det vil være å bli tenåring og begynne på ungdomsskolen. Marlena Evensen er tilbake etter at hun i første boka var på klassefest og i andre boka i Syden. I denne boka vil hun ha tilbake bestekompisen PO. Han er blitt sammen med Tonje og Marlena er sjalu. Marlena og venninnene hennes legger en plan for å bli kvitt Tonje. Hun vil ha PO for seg selv selv om hun kanskje ikke er forelsket i ham likevel.

Det handler om håpløse, men morsomme foreldre, kjekke og teite gutter, venninner som lover deg alt, men som svikter i neste øyeblikk. Handlingen er glatt og personene lever bare på overflaten. Jeg tror faktisk at sånne såpeserier egner seg best på TV. Men jeg tror ikke at historien vil fenge der heller. Og det verste av alt: Tittelen lover en Cat Fight, men jeg må skuffe dere, kampen der jenter river hverandre i håret og neseblodet renner, blir det ingenting av. Vil du ha en bra underholdningsbok, fins det andre som gjør det mye bedre. Jeg anbefaler heller Meg Cabots bøker om den amerikanske jenta som blir prinsesse i et europeisk land, dere kjenner henne sikkert igjen fra filmen Prinsesse på prøve?

Denne omtalen er en del av CappelenDamms bokbloggturne. I går var det Ingaplinga som skrev om boka. I morgen er det Lena som skal si hva hun syns. Du kan også like bokbloggturneen på deres Facebook-side.

Apefjes - en tegneserieroman

Hva er det med Martin? Om dagen er han ei skikkelig pyse som ikke tør å komme ned fra tauet i gymtimen. Om natta tagger han "apefjes" på steder ingen andre kan komme til.

Han mobbes om dagen, men hans hemmelige natt-jeg, blir sett opp til av andre taggere. Varemerket hans, apefjeset, blir sett på høyhus overalt i byen. Taggingen hans kommer på TV og myndighetene er rasende.

Han har ingen venner. Mora bare jobber og når begge er hjemme, krangler de. Når Martin kommer i trøbbel, eller som han sier selv: "Når mamma har fått tre jobber og jeg tre venner", da må de flytte til et nytt sted.

Det er spennende å lese når politiet jakter på taggerne. Enda nifsere blir det når noen helt andre starter jakten på Martin. Martin mister kontrollen på det som skjer rundt ham. Kan løsningen være i kassene der farens ting ligger?

Jeg merket at det var en dyster historie allerede da jeg begynte å lese og tegningene fikk fram en ensom nattstemning som jeg likte godt. Det minte meg om Batman og Gotham City, eller Lynvingen som jeg leste da jeg var liten. De to forfatterne/illustratørene Tor Erling Naas og Sigbjørn Lilleeng har nok også hatt nesa nedi tegneseriehefter da de var yngre. Og da de så opp fra bladet, hadde de med seg den ensomme tegneseriehelten som skal redde byen fra onde og kriminelle. Historien fortsetter og jeg er spent på hvordan det går med Martin/Apefjes videre.

Jeg skriver omtale av boka sammen med andre i CappelenDamms bokbloggturne. Du kan sjekke opp http://www.facebook.com/bokbloggturneen også for å tips om bøker å lese. Tirsdag blogget IngaPlinga om Apefjes. I morgen er det EirinSurr sin tur.  

Minus meg

Her kjem mi bokmelding om Minus meg av Ingelin Røssland (litt forsinka). Eg er med i Cappelen Damm sin bokbloggturné der fleire bloggarar skriv om same boka. Eg tykte fyrst det var dumt at boka var på bokmål. (For å bøta på det skriv eg på nynorsk :-) Ingelin Røssland skriv sabla god nynorsk og har fått mange til å hoppa over språkbarrieren for å få med seg dei gode historiane hennar. Men etter å ha lese boka, tenker eg at ho skriv godt på bokmål og. Eg unner henne at ho når fleire lesarar og eg trur at dei som les denne boka, vil ha med seg fleire bøker av henne. Eg kan gå god for alle, men likar aller best Englefjes der journalistspira Engel er hovudperson. Ho er ei knalltøff jente med den sprøaste sommarjobben i lokalavisa.

Hovudpersonen Linda i Minus meg er ikkje så lett å lika. Ho er ufyselig sjølvopptatt. Men eg får dårleg samvit medan eg les og tenker at det heller er synd på Linda. Ho er snart tretten, hjarta hennar er sjukt og ho skal snart døy. Men det blir ikkje så trist likevel, ikkje enno. Linda og venninna Kima skriv ei liste over ting som må gjerast før ho døyr. Så blir det ein vegroman, ei reise sørover som i ein road movie. Linda "gotta see about a boy" som Will seier i Good Will Hunting.

Men inni denne historia ligg ei anna historie gjøymd. Små gåter ligg strødd rundt i historia slik at å lesa romanen også blir ei jakt etter svaret på desse gåtene. Kven er eigenleg denne Njål som reddar livet hennar i symjehallen og som vil læra henne å leva den korte stunda ho har igjen? Kvifor er mor og far til Linda så fåmælte og triste? Kvifor dukkar den svarte katten opp alle stader? Eg fekk ikkje svar på alt, og eg kunne ynskt at det hang betre saman, men det er eit modig forsøk. Eg har ikkje noko godt forslag på korleis ho elles kunne gjort det. Eg tenkjer at Engel har påvirka forfattaren sin til å bli enda tøffare og villare.

Ingelin Røssland har fått prisar for bøkene sine og dei som likar bøkene hennar seier at ho skriv seg inn i det å vera ung. Eg er heilt einig. Boka handlar ikkje berre om alt det ei ung jente må nå før ho døyr. Ho seier og noko om å vera ung. Om alt ein skal nå før ein blir gammal. For då er vel livet over, likevel?
Andre har og blogga om Minus Meg:
The Witch of the North
Les mye
ellikkens bokhylle
Julies bokbabbel