Fritt for voksne

For meg er fargen i fantasiland alltid lilla og Tore Renberg åpner en inngang til barndomslandet gjennom Ine, som elsker lilla, og lillebroren hennes. Barndommen varer for alltid og trenger ingen alder. Det er flott at Renberg ikke gir de to en alder, men lar oss regne det ut selv. Ine har mistet en tann og lillebror Hasse har 8 tenner oppe og 8 nede.

Ine er ei ønskestoresøster - alle lillebrødres drøm. Hun er tøff i hjertet, skriver Renberg, og det er en uvant ordsammenstillingsom gjør uttrykket ekstra nydelig. Ine er altså hjelpsom, modig, snill og vennlig irettesettende. Ugla er yndlingsdyret hennes og som ugla ser Ine alt, følger med og får med seg hva lillebroren trenger. Hasses verden er Ine og traktor. Han er svært lærevillig og prøver å få sagt ja, nei, hurra og traktor der det passer inn.

Vi som jobber i bibliotek, tenker alltid på hvem boka passer til, og det jeg har skrevet til nå, er nok til at vi ville anbefalt boka til lillebrødre og storesøstre og ikke minst til de som ønsker seg en. Men boka har mer å by på. Den er også ei vinterbok. Snøen ligger urørt foran Ine og Hasse og de blir de første i verden som lager spor i snøen. I skogen møter barna dyra som bor der, så boka blir ei dyrebok også. Så kan en skeptisk bibliotekar tenke at nå har Renberg favnet om for mye. Av og til virker sånne allbruksbøker konstruerte og blir uinteressante for alle. Men nei, og hurra, her stemmer det godt. Ine og Hasses barndomsland er stillferdig, helt tom for sosialrealistisk småbarnssutring og de voksnes evigmasing. Det er akkurat som snøen legger et teppe og demper lyden. Alt er mulig i fantasiland! Å kle på seg blir også en lek!   

Illustrasjonene er flotte, virker sammen med teksten og forteller mer og om andre ting enn det teksten gjør. Boka blir derfor også ei pekebok der en kan samtale om det en ser. Collageteknikken gir illustrasjonene dybde og bevegelse. Men retrofargene er litt for dystre, det er Ine som redder boka, tenker jeg, fordi at yndlingsfargen hennes må være med. 

Hvem passer boka til? Jeg tenker at de minste barna også har glede av den når de sitter på et voksenfang. De større barna kan krype ned fra fanget etterpå, ta med seg boka og lekelese seg gjennom gang på gang helt til de husker alle dyr i skogen og hva som trengs for å hogge et tre.   

Jeg leser at det er planlagt til sammen tre bøker om Ine og lillebroren (og traktor). Det gleder jeg meg veldig til og de blir nok minst like kjekke som denne.

Dette blogginnlegget er en del av CappelenDamm sin bokbloggturné. I går var det Elida som blogget om boka. I morgen er det Binka sin tur.