Valgets kval

I forbindelse med Stortingsvalget har jeg kikket nærmere på romaner der politisk valg er en del av handlingen. De fem romanene jeg nevner nedenfor har få likhetspunkt, bortsett fra det ene, at det handler om valg, og dermed om makt og avmakt, eller vinnere og tapere. Alle de fem bøkene er svært lesverdige på sin måte. Du får satire og samfunnskritikk, humor og svært tragiske hendelser.

Den nyeste, og for tiden mest omtalte, er Fyrsten av Henrik H. Langeland. Hovedpersonen har gått fra å være Wonderboy i dot.com-bobla til å bli markeds-/PR-ansvarlig for partiet. Høsten 2013 skal alt skje! Valget skal vinnes, takket være en godt forberedt og usedvanlig kløktig Christian von der Hall.

Valget, eller nærmere bestemt valgresultatet, blir en trussel for demokratiet i En beretning om klarsyn av José Saramago. Det er valg på nytt kommunestyre i en ikke navngitt by, det regner på valgdagen og deltakelsen blir ikke så stor. Men det som skaper størst bekymring er resultatet:

83 % av innbyggerne stemmer blankt

Det skrives ut nyvalg noen uker etterpå og dette resultatet er enda mer nedslående. Myndighetene aner en konspirasjon bak og starter en storstilt kontroll/overvåking av befolkningen. Vi som leser boka, ser at valgresultatet skyldes mange faktorer. Folk har gått til urnene uten å snakke sammen og har hver og en kommet til at han/hun skal stemme blankt. Kanskje det er noe mer dyptgripende som er galt? Selve demokratiet som faller sammen? Saramago skriver bitende og slående med en god porsjon humor. Vi ler over myndighetenes mer og mer krampaktige måter å stoppe befolkningen på.

Hanne Vibeke Holst har med de tre bøkene Kronprinsessen, Kongemordet og Dronningofferet skrevet seg inn i dansk, politisk historie i tillegg til å være en trendsettende, skjønnlitterær forfatter. Intrigene overgår de verste reality-showene. Ingen midler blir skydd i kampen om makta, både internt i partiet og i nasjonalforsamling og regjering.

I 25. september-plassen av Dag Solstad handler det om folkeavstemningen for eller mot EF/EU i 1972. Gjengen sitter sammen i valgvake og feirer NEI-seieren:

Det er det beste fjernsynsprogram som noen gang har vært sendt i norsk TV. Hvorfor kommer det ikke som ønskereprise? 54 % av folket har ikke noe større ønske enn å se det programmet om igjen. Men det kommer nok aldri som ønskereprise. For det er for avslørende. For sårende for makta. En fornærmelse. Skal Knut Frydenlund, som i dag er Norges utenriksminister og en Stor Mann, tåle den forsmedelsen at folket enda en gang får se hvordan han tok det store nederlaget?

Boka er fra 70-tallet, da det var en plikt å ta et politisk standpunkt. I dag er den nesten uforståelig, men gir likevel et tidsbilde som er viktig å ta med seg.

Siste bok er en dypt tragisk historie fra slutten av 1960-tallet. Boka En halv gul sol handler om Nigeria og det lille landet Biafra, som i noen hektiske måneder, prøvde å bli en egen stat. Opprøret førte til en av de grusomste borgerkrigene i historien. Vi følger de valgte lederne, deres venner og uvenner. Vi ser krigen, sulten og barbariet gjennom to søstre og fattiggutten Ugwu. "Verden var taus mens vi døde", skriver en av personene i boka. Historien var ekstra sterk for meg som opplevde tv-bildene som 10-åring. Biafra-krigen er kjent som den første media-krigen. Vi fikk se barn som sultet, mennesker som var lemlestet, og en apati, tenker jeg nå etterpå.

God lesning og godt valg!