I forbindelse med
Stortingsvalget har jeg kikket nærmere på romaner der politisk valg er en del
av handlingen. De fem romanene jeg nevner nedenfor har få likhetspunkt,
bortsett fra det ene, at det handler om valg, og dermed om makt og avmakt,
eller vinnere og tapere. Alle de fem bøkene er svært lesverdige på sin måte. Du
får satire og samfunnskritikk, humor og svært tragiske hendelser.
Den
nyeste, og for tiden mest omtalte, er Fyrsten av Henrik H. Langeland. Hovedpersonen
har gått fra å være Wonderboy i dot.com-bobla til å bli markeds-/PR-ansvarlig
for partiet. Høsten 2013 skal alt skje! Valget skal vinnes, takket være en godt
forberedt og usedvanlig kløktig Christian von der Hall.
Valget,
eller nærmere bestemt valgresultatet, blir en trussel for demokratiet i En beretning om
klarsyn av José
Saramago. Det er valg på nytt kommunestyre i en ikke navngitt by, det regner på
valgdagen og deltakelsen blir ikke så stor. Men det som skaper størst bekymring
er resultatet:
83
% av innbyggerne stemmer blankt
Det
skrives ut nyvalg noen uker etterpå og dette resultatet er enda mer nedslående.
Myndighetene aner en konspirasjon bak og starter en storstilt
kontroll/overvåking av befolkningen. Vi som leser boka, ser at valgresultatet
skyldes mange faktorer. Folk har gått til urnene uten å snakke sammen og har
hver og en kommet til at han/hun skal stemme blankt. Kanskje det er noe mer
dyptgripende som er galt? Selve demokratiet som faller sammen? Saramago skriver
bitende og slående med en god porsjon humor. Vi ler over myndighetenes mer og
mer krampaktige måter å stoppe befolkningen på.
Hanne Vibeke Holst har med de tre bøkene Kronprinsessen, Kongemordet og Dronningofferet skrevet seg inn i dansk, politisk historie i tillegg til å være en trendsettende, skjønnlitterær forfatter. Intrigene overgår de verste reality-showene. Ingen midler blir skydd i kampen om makta, både internt i partiet og i nasjonalforsamling og regjering.
I 25. september-plassen av Dag Solstad handler det om
folkeavstemningen for eller mot EF/EU i 1972. Gjengen sitter sammen i valgvake
og feirer NEI-seieren:
Det
er det beste fjernsynsprogram som noen gang har vært sendt i norsk TV. Hvorfor
kommer det ikke som ønskereprise? 54 % av folket har ikke noe større ønske enn
å se det programmet om igjen. Men det kommer nok aldri som ønskereprise. For
det er for avslørende. For sårende for makta. En fornærmelse. Skal Knut
Frydenlund, som i dag er Norges utenriksminister og en Stor Mann, tåle den
forsmedelsen at folket enda en gang får se hvordan han tok det store
nederlaget?
Boka er fra 70-tallet, da det var en
plikt å ta et politisk standpunkt. I dag er den nesten uforståelig, men gir
likevel et tidsbilde som er viktig å ta med seg.
Siste bok er en dypt tragisk historie
fra slutten av 1960-tallet. Boka En halv gul sol handler om Nigeria og det
lille landet Biafra, som i noen hektiske måneder, prøvde å bli en egen stat.
Opprøret førte til en av de grusomste borgerkrigene i historien. Vi følger de
valgte lederne, deres venner og uvenner. Vi ser krigen, sulten og barbariet
gjennom to søstre og fattiggutten Ugwu. "Verden var taus mens vi
døde", skriver en av personene i boka. Historien var ekstra sterk for meg
som opplevde tv-bildene som 10-åring. Biafra-krigen er kjent som den første
media-krigen. Vi fikk se barn som sultet, mennesker som var lemlestet, og en
apati, tenker jeg nå etterpå.
God lesning og godt valg!
